Resultatregnskap Konsern

NOTE 1

GENERELL INFORMASJON

Infratek AS og dets datterselskaper (samlet referert til som konsernet) er en ledende leverandør av tjenester knyttet til bygging, drifting og sikring av infrastruktur i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Konsernets virksomhet er rettet mot bedriftsmarkedet; først og fremst kraftnetteiere og energiselskaper, telekomeiere, offentlig sektor, olje- og gass-sektoren, eiendomsbesittere og varehandelen.

Forretningsområdet Lokal Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.

Forretningsområdet Sentral Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner,kabler og kraftlinjer for høyere spenning.

Forretningsområdet Sikkerhet leverer tekniske sikkerhetsløsninger i det nordiske markedet som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet Sikkerhet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos netteiere.

Konsernet driver sin virksomhet gjennom datterselskaper. Infratek AS har sitt hovedkontor i Oslo. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 5. desember 2007 etter en utskillelse av forretningsområdet Tekniske tjenester fra Hafslund-konsernet, og ble strøket fra notering etter siste noteringsdag 20. mars 2014.

NOTE 2

SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE

Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet framgår av beskrivelsen.

Selskapet er et aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Breivollveien 31, Oslo. Selskapet var notert på Oslo Børs, men hadde siste noteringsdag 20. mars 2014 og er nå strøket fra notering.

2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen

Konsernregnskapet til Infratek AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU.

Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kostprinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Disse forskjellene har ingen påvirkning på årsregnskapet til Infratek konsernet for 2013 med unntak av opsjonsverdi knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S se note 15 og 25. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.

Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.

2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger

a) Nye og endrede regnskapsstandarder som er tatt i bruk av konsernet:

Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad:

· IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som må å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysninger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder.

· IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører at poster i utvidet resultat grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet.

· IAS 19 Ansattytelser ble revidert i 2011 med virkning fra 1. januar 2013. Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat når disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til pensjoner og bokførte alle estimatavvik i utvidet resultat. Implementering av beregningsmetode for netto rentebeløp fikk ingen vesentlig beløpsmessig påvirkning på konsernregnskapet i 2012, da benyttet diskonteringsrente var lik renten for avkastning på midlene for perioden. Konsernet tidliganvendte standarden fra 2012.

b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.

· IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. IFRS 9 ble utgitt i november 2009, oktober 2010 og november 2013. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal måles til virkelig verdi og de som skal måles til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell eiendel, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). IFRS 9 medfører en rekke endringer og forenklinger som vil føre til at muligheten for bruk av sikringsbokføring vil øke. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. Ikrafttredelsesdatoen for IFRS 9 er ennå ikke bestemt, men vil ikke være tidligere enn 1. januar 2017.

· IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Standarden har ingen ny virkning på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.

· IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag; Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Den såkalte bruttometoden eller proporsjonal konsolidering er ikke lenger tillatt. IFRS 11 vil ikke ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.

· IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.

· IAS 36 Verdifall på eiendeler. Endringer gjelder opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler. Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2014.

· IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet er ikke pliktig til å betale vesentlige særavgifter, så påvirkningen på regnskapet vil være uvesentlig.

For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på konsernregnskapet.

2.2 Konsolideringsprinsipper

a) Datterselskaper

Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører.

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.

Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.

Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.

Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen.

Konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.

b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll

Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.

c) Avhending av datterselskaper

Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat.

2.3 Segmentinformasjon

Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.

2.4 Omregning av utenlandsk valuta

a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta

Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.

b) Transaksjoner og balanseposter

Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres som finans.

c) Konsernselskaper

Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:

i) Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen.

ii) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen).

iii) Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.

Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.

2.5 Varige driftsmidler

Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet.

Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.

Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi med årlige avskrivningssatser som følger:

Påkostninger leide lokaler*

10 år

Bygninger

30 år

Driftsløsøre, inventar, transportmidler, etc.

3-12 år

IT-utstyr (Hardware)

3 år

*) Påkostninger leide lokaler blir avskrevet i henhold til lengden på det aktuelle lokalets leiekontrakt.

Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 2.7).

Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.

2.6 Immaterielle eiendeler

a) Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.

For senere vurdering av behov for nedskrivning av goodwill blir goodwill på oppkjøpstidspunktet allokert til aktuelle kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet hvor goodwill oppstod. Hver enhet eller gruppe av enheter hvor goodwill har blitt allokert representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål.

Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Eventuell nedskrivning kostnadsføres og blir ikke reversert i påfølgende perioder.

b) Programvare og lisenser

Programvare og lisenser består av investeringer knyttet til konsernets ERP system (IFS) som er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger, samt etablering av egen IKT plattform. Avskrivningsplanen for IKT investeringer er delt inn i to for bedre å gjenspeile forventet faktisk utnyttbar levetid, en avskringsplan for grunninvesteringen i ERP og en for utvikling av ERP systemet og andre IKT investeringer.

IKT Grunninvesteringer

10 år

IKT Annet

3-5 år

2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler

Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.

Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på anleggsmidler (unntatt goodwill).

2.8 Finansielle eiendeler og forpliktelser

Konsernet har finansielle eiendeler i kategorien utlån og fordringer. Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Om det sistnevnte er tilfelle, klassifiseres de som anleggsmidler. Finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden justert for avsetning for estimert tap.

Konsernet har finansielle forpliktelser i kategoriene til virkelig verdi over resultatet og til amortisert kost. Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi, med etterfølgende resultatføring av endringer i instrumentenes virkelige verdier. Finansielle forpliktelser til amortisert kost balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden.

2.9 Varer

Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).

2.10 Kundefordringer

Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler.

Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntrufne tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventete kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.

2.11 Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt.

2.12 Leverandørgjeld

Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.

Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.

2.13 Aksjekapital og overkurs

Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader knyttet direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner, føres som en reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.

2.14 Betalbar og utsatt skatt

Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak er vedtatt av skattemyndigheter på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og generer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregning av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevet i selvangivelsen der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger.

Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.

Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid.

Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.

2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte

a) Pensjonsforpliktelser

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser slik disse fastsettes ved periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.

Ytelsesplan

Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Diskonteringsrenten er fastsatt på bakgrunn av renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid.

Aktuarmessige tap og gevinster som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende mot utvidet resultat, etter avsetning for utsatt skatt. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner resultatføres direkte. Arbeidsgiveravgift inngår som en del av pensjonsforpliktelsen og som en del av estimatavviket som vises i totalresultatet.

Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift er klassifisert som langsiktig gjeld. Periodens netto pensjonskostnad fordeles mellom lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter.

Innskuddsplan

En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til privat administrerte forsikringsordninger for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd balanseføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.

Innskuddsbaserte pensjonsordninger finnes bokført i både norske, svenske, finske og danske datterselskap.

b) Sluttvederlag

Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til en eller flere ansatte i henhold til en formell, detaljert plan som ikke kan trekkes tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen, diskonteres til nåverdi.

2.16 Avsetninger

Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap.

I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.

Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.

2.17 Inntektsføring

Inntekter resultatføres som følger:

a) Salg av varer og tjenester

Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatte betalinger, fratrukket merverdiavgift, returer, rabatter og prisavslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntektene kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene forbundet med transaksjonen vil tilflyte konsernet.

b) Anleggskontrakter

Kontraktskostnader resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjenesten på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart.

Kontraktsendringer, krav og insentivbaserte betalinger er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig.

Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader for anleggskontrakten i forhold til totalt estimerte kostnader. Ved fastsettelsen av fullføringsgraden ses det bort fra påløpte kostnader som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse kostnadene klassifiseres som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.

For kontrakter hvor kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), overstiger fakturerte beløp, balanseføres det overskytende som kundefordringer. For kontrakter hvor fakturerte beløp overstiger kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), balanseføres det overskytende som leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.

c) Royalty

Royalty resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtalen.

2.18 Leieavtaler

Leiekontrakter der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger fra operasjonelle leieavtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.

Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansiell leasing. Konsernet har ikke inngått finansielle leieavtaler i 2013 og 2012.

2.19 Utbytte

Utbytteutbetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er vedtatt av generalforsamlingen.

2.20 Renteinntekter

Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.

NOTE 3

FINANSIELL RISIKOSTYRING

Konsernets virksomhet innebærer primært eksponering mot valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernet er ikke eksponert for finansiell prisrisiko av betydning.

Risikostyringen i konsernet skal gjennom synliggjøring og bevisst styring av både finansielle og operasjonelle risikofaktorer støtte opp under verdiskapingen i konsernet og sikre en fortsatt solid finansiell plattform. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde. For omtale av øvrige risikoområder konsernet er eksponert mot, se Styrets beretning og retningslinjer for Eierstyring og selskapsledelse.

a) Valutarisiko

Infratek er i liten grad operasjonelt influert av valutasvingninger, da virksomheten i begrenset grad har hatt kjøp i utenlandsk valuta eller handel over landegrensene. Når vesentlig valutarisiko oppstår vurderes denne særskilt og sikres evt. gjennom terminkontrakter e.l. Konsernet hadde ingen finansielle derivater for valutasikring per 31. desember 2013 og per 31. desember 2012.

Konsernet driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Finland og er derav regnskapsmessig eksponert mot omregningsvalutarisiko fra SEK, DKK og EUR til NOK. Egenkapital i utenlandske datterselskap valutasikres ikke, og kursendringer får effekt på konsernets egenkapital. Konsernet hadde pr. 31. desember 2013 kun mindre omfang av finansielle derivater for valutasikring.

Bokført omregningsdifferanse i 2013 var 35 millioner (-9 millioner). Tabellen nedenfor viser effekten på konsernets agio tap / gevinst ved pluss og minus 10 prosent endring i SEK, DKK og EUR valuta vs. benyttet valuta for regnskapsåret 2013. Dette knytter seg til sin helhet til omregningsdifferanser, og inngår kun som en del av utvidet resultatet og ikke som en del av årsresultatet.

Sensitivitetsanalyse omregningsdifferanser

Valuta

Endring i valutakurs

Millioner kroner

+10%

-10%

Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital

SEK

Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital

DKK

Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital

EUR

Sum påvirkning utvidet resultat og egenkapital

b) Renterisiko

Konsernets driftsinntekter og kontantstrøm fra operasjonell virksomhet er i begrenset grad påvirket av renteendringer. Renteendringer kan imidlertid påvirke kundenes investeringsvilje og derav indirekte påvirke konsernets driftsinntekter og kontantstrøm. Per 31. desember 2013 er konsernet primært eksponert for renterisiko i forhold til overskuddslikviditet. Konsernet hadde en netto kontantbeholdning på 167 millioner kroner ved utgangen av 2013 og renteinntekter på 1 millioner. Endring i NIBOR, STIBOR og EURIBID vil påvirke forrentingen på balanseført overskuddslikviditet samt konsernets kapitalkostnad. Som eksempel endret NIBOR 1 uke seg gjennom 2013 fra 1,67 prosent den 2. januar til 1,56 prosent den 31. desember. Gitt konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2012 ville dette medført et renteinntektsintervall på 2,8 til 2,6 millioner. Konsernets renteinntekter og kostnader følger den generelle utviklingen i henholdsvis det norske, svenske og finske pengemarkedet. Konsernet har ikke benyttet rentesikringsinstrumenter, og i svært begrenset grad valutasikringsinstrumenter. Konsernet har ikke vesentlig rentebærende eiendeler eller gjeld.

c) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko oppstår dersom det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og finansielle forpliktelser. Virksomheten i Infratek er utsatt for sesongsvingninger som kan påvirke kontantstrømmen. Konsernet har historisk sett hatt tilfredsstillende styring av arbeidskapitalen. Per 31. desember 2013 hadde konsernet en netto kontantbeholdning på 167 millioner kroner. I tillegg har Infratek en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner i DNB Bank ASA som er løpende med 1 måneders gjensidig oppsigelsestid. Infrateks låneavtale med DNB Bank ASA stiller krav til finansielle nøkkeltall. Konsernets kassekreditt forutsetter en bokført egenkapitalandel på 25 prosent. Avtalen inneholder videre enkelte begrensninger vedrørende selskapsrettslige endringer som fusjon/fisjon, vesentlig kjøp/salg av aktiva, kapitalendringer, samt omsettelighetsbegrensninger eller heftelser (pant) vedrørende konsernets aktiva. Långiver plikter å samtykke så sant det ikke foreligger sakelig grunn. Konsernet har også konsernkontosystemer og kontoer med kortsiktige kredittrammer på datterselskapsnivå mot konsernets totale kontantbeholdning. Konsernets kontantstrøm fra driften har i 2013 vært positiv. Infratek møter alle krav som er satt i låneavtale. Samlet sett sikrer dette en god likviditetstilgang for konsernet. Per 31. desember 2013 har konsernet ikke langsiktig gjeld av betydning. Forfall av langsiktige og kortsiktige gjeldsposter er gjengitt nedenfor.

Forfallsanalyse langsiktig gjeld

1-3 år

3-5 år

5 år og senere

Forfall ikke fastsatt

Millioner kroner

Sum

Andre langsiktige lån

Sum langsiktige lån

1-3 år

3-5 år

5 år og senere

Forfall ikke fastsatt

Millioner kroner

Sum

Andre langsiktige lån

Sum langsiktige lån

Forfallsanalyse kortsiktig gjeld

Millioner kroner

0-30 dager

30-60 dager

60-90 dager

90-120 dager

>120 dager

Sum

Leverandørgjeld

Annen kortsiktig gjeld

Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

Millioner kroner

0-30 dager

30-60 dager

60-90 dager

90-120 dager

>120 dager

Sum

Leverandørgjeld

Annen kortsiktig gjeld

Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

d) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at kundene ikke kan gjøre opp sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko anses som del av forretningsmessig risiko og følges opp som del av løpende drift. Infratek har etablert prosedyrer for kredittvurdering av så vel større kunder som leverandører. Historisk har det vært ubetydelige tap på fordringer og dagens kredittrisiko anses som akseptabel. Konsernets maksimale kreditteksponering utgjør regnskapsført verdi av fordringer og bankinnskudd.

Forfallsanalyse langsiktige fordringer

1-3 år

3-5 år

5 år og senere

Forfall ikke fastsatt

Millioner kroner

Sum

Innskutt kjernekapital pensjonskasser

Ansvarlig lån pensjonskasser

Sum langsiktige lån

1-3 år

3-5 år

5 år og senere

Forfall ikke fastsatt

Millioner kroner

Sum

Innskutt kjernekapital pensjonskasser

Ansvarlig lån pensjonskasser

Sum langsiktige lån

Forfallsanalyse kortsiktige fordringer

Millioner kroner

0-30 dager

30-60 dager

60-90 dager

90-120 dager

>120 dager

Sum

Kundefordringer

Påløpte, ikke fakturerte inntekter

Andre fordringer

Sum kundefordringer og andre fordringer

Millioner kroner

0-30 dager

30-60 dager

60-90 dager

90-120 dager

>120 dager

Sum

Kundefordringer

Påløpte, ikke fakturerte inntekter

Andre fordringer

Sum kundefordringer og andre fordringer

Alle kundefordringer over 30 dager er forfalt.

Endringer avsetning til tap på kundefordringer gjennom året

Millioner kroner

Inngående balanse avsetning tap på fordringer

Avsetning til tap på kundefordringer gjennom året

Faktiske tap i perioden

Utgående balanse avsetning tap på fordringer

e) Kategori av finansielle instrumenter

Konsernet har følgende kategorier av finansielle instrumenter:

Millioner kroner

Utlån og fordringer

Sum

Eiendeler

Andre langsiktige fordringer

Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)

Kontanter og kontantekvivalenter

Sum eiendeler

Millioner kroner

Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost

Sum

Forpliktelser

Langsiktige lån

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)

Sum forpliktelser

Millioner kroner

Utlån og fordringer

Sum

Eiendeler

Andre langsiktige fordringer

Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)

Kontanter og kontantekvivalenter

Sum eiendeler

Millioner kroner

Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost

Sum

Forpliktelser

Langsiktige lån

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)

Sum forpliktelser

1) Forskuddsbetalinger og påløpte, ikke fakturerte inntekter er utelatt fra fordringsposten i balansen, ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter

2) Lovpålagte forpliktelser og forskuddsfakturert beløp er ekskludert fra leverandørgjeld og annen gjeld i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter

Pålydende minus nedskrivninger på inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postens virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.

f) Kapitalstyring

Konsernets kapital skal styres med mål om å trygge fortsatt drift, ivareta og videreutvikle konsernets verdier og sikre god kredittrating og dermed lånebetingelser i forhold til den virksomhet konsernet driver. Konsernet har en solid kapitalstruktur og vil over tid søke en kapitalstruktur tilpasset konsernets virksomhet for å redusere kapitalkostnadene, eksempelvis gjennom økt utbytte, tilbakekjøp av aksjer, utstede nye aksjer eller opptak av rentebærende lån relatert til kjøp av virksomhet.

Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å følge utviklingen i konsernets kontantbeholdning og konsernets gjeldsgrad, definert som netto rentebærende gjeld delt på sum egenkapital og netto rentebærende gjeld. Konsernets gjeldsgrad skal ikke overstige konsernets gjeldbetjeningsevne som vil avhenge av konsernets fremtidige ventede inntjening og investeringsnivå, samt det rentenivå konsernet kan oppnå.

Gjeldsgrad

Millioner kroner

Rentebærende gjeld

Minus kontanter og kontantekvivalenter

Netto rentebærende gjeld (kontanter)

Total egenkapital inklusive minoritet

Sum egenkapital og netto rentebærende gjeld

Gjeldsgrad

NOTE 4

VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER

Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres fortløpende og er basert på historiske data og andre faktorer, herunder forventinger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antagelser knyttet til fremtiden i sin utarbeidelse av regnskapet. Regnskapsmessige estimater samsvarer sjelden fullt ut med endelige utfall. Forskjeller som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent dersom de vedrører denne perioden. Vedrører forskjellen både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på de aktuelle perioder.

Estimater og antagelser som kan representere en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi av eiendeler og gjeldsposter i løpet av kommende regnskapsår drøftes nedenfor.

Inntektsføring

Regnskapsføring av inntekter fra fastpriskontrakter skjer etter løpende avregning metode. Løpende inntektsføring av prosjekter medfører usikkerhet idet man baserer seg på estimater og vurderinger. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet når det gjelder fremdrift på gjenværende arbeid, tvister, garantiarbeid, sluttprognose mv. Endelig resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte mangler, samt eventuelle tvister med kunder.

Estimert verdifall på goodwill

Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Infratek har i 2013 nedskrevet goodwill med 40 millioner i segmentet Sikkerhet som følge av at forventede synergier mellom forretningsområdet Infrastruktur ikke er innfridd og forventet vekst er derfor nedjustert. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved beregninger av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (se også note 7).

Inntektsskatt

Konsernet skattelegges for inntekt i flere land. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfallet i en sak avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås.

Pensjoner

Nåverdien av pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger avhenger av ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Forutsetningene som benyttes ved beregning av netto pensjonskostnad inkluderer diskonteringsrenten. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene.

Konsernet bestemmer egnet diskonteringsrente ved utgangen av hvert år. Dette er renten som skal brukes til å beregne nåverdien av fremtidige estimerte utgående kontantstrømmer som kreves for å gjøre opp pensjonsforpliktelsen. Ved fastsettelse av egnet diskonteringsrente, ser konsernet hen til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet som er utstedt i den valuta pensjonen blir utbetalt i, og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen. En del andre pensjonsforutsetninger er delvis basert på markedsbetingelser. Tilleggsinformasjon er gitt i note 17.

Tapskontrakt på husleieforpliktelser

Avsetning for husleieforpliktelse i Breivollveien er foretatt under forutsetning at ledig areal ikke vil bli utleid for resterende kontraktsperiode. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført avsetning og fremtidig driftskostnad.

Andre poster

Andre poster som påvirkes av estimater er antatt brukstid for driftsmidler, goodwill, eventuell utnyttelse av utsatt skattefordel og beregning av verdi på opsjoner knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S (se også note 25).

NOTE 5

SEGMENTINFORMASJON

Konsernledelsen utgjør konsernets øverste beslutningstaker. Driftssegmentene baseres på den rapporteringen konsernledelsen styrer etter når den tilordner ressurser og vurderer lønnsomhet.

Konsernets konsernstruktur består av tre forretningsområder; Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, basert på virksomhetens leveranse av produkter og tjenester. Infratek har finansielt rapportert innen følgende segmenter basert på produkter i 2013: Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, samt basert på geografi.

Segmentinformasjon presenteres for konsernets virksomhetsområder. Virksomhetssegmentene gjenspeiler inndelingen i produktgrupper og er basert på konsernets interne rapporteringsstruktur. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på justert driftsresultat (EBIT). Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader når kostnadene er et resultat av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta seg. I segmenttabellen er slike kostnader rapportert som en del av segmentet Øvrig (konsern). Konsernet har i 2012 og 2013 hatt kostnader knyttet til manglende videreutleie av konsernets hovedkontor som er belastet Øvrig.

Under følger en oversikt over virksomhetssegmentene:

Lokal Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.

Sentral Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.

Sikkerhet: Leverer tekniske sikkerhetsløsninger som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos kraftnetteiere. Sikkerhet er etablert i Norge, Sverige og Finland.

Øvrig (konsern): Dette segmentet består hovedsakelig av konsernkostnader i form av påløpte kostnader i morselskapet Infratek AS knyttet mot styret, konsernsjef og konsernøkonomi, løpende finansiell rapportering, kostnader forbundet med å være børsnotert samt manglende videreutleie av konsernets hovedkontor. Infratek AS er lokalisert i Norge.

Eliminering: Dette består av elimineringer av konserninternt salg.

Segmentinformasjon

Millioner kroner

Lokal Infrastruktur

Sentral Infrastruktur

Sikkerhet

Øvrig

Elimineringer

Konsern

Eksternt salg

Salg mellom segmentene

Driftsinntekter

Varekostnader

Bruttofortjeneste

Lønnskostnader

Andre driftskostnader

Driftsresultat før avskrivninger

Avskrivninger

Driftsresultat

Finanskostnader

Resultat før skatt

Skattekostnad

Resultat fra avviklet virksomhet

Årsresultat

Millioner kroner

Lokal Infrastruktur

Sentral Infrastruktur

Sikkerhet

Øvrig

Elimineringer

Konsern

Eksternt salg

Salg mellom segmentene

Driftsinntekter

Varekostnader

Bruttofortjeneste

Lønnskostnader

Andre driftskostnader

Driftsresultat før avskrivninger

Avskrivninger

Driftsresultat

Finanskostnader

Resultat før skatt

Skattekostnad

Resultat fra avviklet virksomhet

Årsresultat

Arbeidskapital per 31. desember og investeringer for året:

Millioner kroner

Infrastruktur

Sikkerhet

Øvrig

Konsern

Arbeidskapital

Periodens anskaffelser

Millioner kroner

Infrastruktur

Sikkerhet

Øvrig

Konsern

Arbeidskapital

Periodens anskaffelser

Segmentinformasjon etter geografi

Millioner kroner

Norge

Sverige

Finland

Danmark

Øvrig

Elimineringer

Konsern

Eksternt salg

Driftsresultat

Resultat fra avviklet virksomhet

Årsresultat

Arbeidskapital

Periodens anskaffelser

Eksternt salg

Driftsresultat

Resultat fra avviklet virksomhet

-

-

-

Årsresultat

Arbeidskapital

Periodens anskaffelser

*Øvrig består av morselskapet Infratek AS

NOTE 6

VARIGE DRIFTSMIDLER

Driftsløsøre, inventar, transportmidler etc.

Sum varige driftsmidler

Millioner kroner

Balanseført verdi per 1. januar 2012

Investeringer fra oppkjøpt virksomhet

Periodens anskaffelser

Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi

Av- og nedskrivninger i året

Balanseført verdi per 31. desember 2012

Anskaffelseskost per 31. desember 2012

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012

Balanseført verdi per 1. januar 2013

Investering fra oppkjøpt virksomhet

Periodens anskaffelser

Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi

Av- og nedskrivninger i året

Balanseført verdi per 31. desember 2013

Anskaffelseskost per 31. desember 2013

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2013

Balanseført verdi per 31. desember 2013

Avskrivningsprosent

3-30 år

Konsernet foretok en revurdering av avskrivningssatsene for driftsmidler i 2013. Avskrivningssatsen for transportmidler er redusert fra 8 år til 6 år og for lastebiler fra 12 år til 8 år. Forventet levetid er endret med virkning fra 1. januar 2013. Endringen medførte økte avskrivninger for året 2013 sammenlignet med 2012. Konsernet er av den oppfatning at den nye avskrivningsperioden gir et mer riktig bilde av driftsmiddelenes økonomiske levetid. Endringen er regnskapsført som en endring i regnskapsmessig estimat i samsvar med IAS 8.

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

Framtidige leiebetalinger

Husleie

Maskiner/ utstyr

Sum

Millioner kroner

Forfall innen 1 år

Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år

Forfall etter mer enn 5 år

Total

Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler

Framtidige leiebetalinger

Husleie

Maskiner/ utstyr

Sum

Millioner kroner

Forfall innen 1 år

Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år

Forfall etter mer enn 5 år

Total

Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden

NOTE 7

IMMATERIELLE EIENDELER

Programvare og lisenser

Sum immaterielle eiendeler

Millioner kroner

Kundeporteføljer

Goodwill

Anskaffelseskost per 1. januar 2012

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 1. januar 2012

Balanseført verdi per 1. januar 2012

Investering fra oppkjøpt virksomhet

Avgang solgt virksomhet

Periodens anskaffelser

Av- og nedskrivninger i året

Balanseført verdi per 31. desember 2012

Anskaffelseskost per 31. desember 2012

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012

Balanseført verdi per 1. januar 2013

Investering fra oppkjøpt virksomhet

Avgang solgt virksomhet

Periodens anskaffelser

Av- og nedskrivninger i året

Utrangeringer i året

Omregningsdifferanser

Balanseført verdi per 31. desember 2013

Anskaffelseskost per 31. desember 2013

Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2013

Omregningsdifferanser

Balanseført verdi per 31. desember 2013

Avskrivningsprosent

20-50%

10%

Utskiftning av IT - infrastruktur leverandør og en omfattende oppgradering av konsernets ERP-system har medført utrangering av tidligere investeringer og systemversjoner. Totale utrangeringer knyttet til programvare og lisenser er bokført med 18 millioner per desember 2013.

Nedskrivningstest for goodwill

Gjenvinnbart beløp måles ved hjelp av neddiskontering av fremtidig kontantstrøm som er basert på styregodkjente planer for virksomhetene (budsjetter og prognoser). Tabellen nedenfor viser konsernets ikke avskrivbare immaterielle eiendeler (goodwill) per resultatenhet (kontantgenererende enhet). Konsernets kontantgenererende enheter har ikke endret seg siden forrige års nedskrivningstest. I tillegg har goodwillposten knyttet til Eiendomssikring gått ut som følge av at selskapet ble solgt i 2013 (se note 26) samt at det har kommet til en ny goodwillpost i forbindelse med kjøpet av Infratek Sikkerhed Danmark A/S (se note 25).

Ikke avskrivbare immaterielle eiendeler

Millioner kroner

Kontantgenererende enhet

Segment

Goodwill

Infratek Norge AS

Lokal / sentral

Infratek Mätkontroll AB

Lokal

Infratek Sverige AB

Lokal / sentral

Infratek Finland AB

Sentral

Infratek Sikkerhet AS

Sikkerhet

Infratek Elsikkerhet AS

Sikkerhet

Infratek Säkerhet Sverige AB

Sikkerhet

Infratek Sikkerhed Danmark A/S

Sikkerhet

Sum

Omsetning, marginer og investeringer tar utgangspunkt i ledelsens budsjett for 2014, samt prognoser for perioden 2015 til 2017. Terminalverdien baseres på kontantstrømmen for 2017, hensyntatt årlig vekst tilsvarende 2,5 prosent for de svenske selskapene, 2,3 for de finske selskapene og 2,1 prosent for de norske selskapene. Dette tilsvarer forventet generell vekst i økonomien (inflasjon) i respektive land hvor Infratek har virksomhet. I terminalverdien tilsvarer reinvesteringen forventede avskrivninger for enhetenes driftsmidler. Benyttet diskonteringsrente lik 9,2 prosent er før skatt og reflekterer antatt risiko og kapitalkostnad for konsernet basert på en kapitalstruktur ansett representativ for industrien Infratek har virksomhet innen. Basert på indikasjoner om verdifall for bokført goodwill innen forretningsområdet Sikkerhet er det foretatt nedskrivning i størrelsesorden 40 millioner. Forventede synergier mellom forretningsområdet Infrastruktur og forretningsområdet Sikkerhet er ikke innfridd og forventet vekst er derfor nedjustert. Markedet for sikring av kritisk infrastruktur har sålangt ikke vist vesentlig vekst og det har videre vært utfordrende å ta ut kostnadssynergier mellom forretningsområdene. Innenfor segmentet Infrastruktur, er det ikke foretatt noen nedskrivninger i 2013. En nedjustering av kontantstrøm med 20 prosent og benyttelse av diskonteringsrente basert på konsernets kapitalstruktur ville ikke medført nedskrivning.

NOTE 8

ANLEGGSKONTRAKTER

Millioner kroner

Totale driftsinntekter

Herav kontraktsinntekter

Salg av varer og tjenester

Løpende kontrakter per 31. desember

Påløpte prosjektutgifter for perioden

Innregnet overskudd for perioden

- fakturerte inntekter

Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember

Herav balanseført beløp av:

Innregnet, ikke fakturert

Forskuddsfakturert til kunde

Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember

Gjenværende produksjon på tapskontrakter 1)

1) Forventet tap på gjenværende produksjon av tapsprosjekter er resultatført

NOTE 9

VARELAGER

Millioner kroner

Råmaterialer

Varer i arbeid

Ferdigvarer

Sum varer

Nedskrivninger av varelager i perioden

Varekostnad totalt i perioden

Gjennomgangen av varelageret viser at konsernet har et betydelig lager av enkelte produkter og komponenter med en utgående teknologi og hvor disse produktene og komponentene har en begrenset alternativ anvendelse. Disse produktene har også hatt et lavt salg i 2013. Som en følge av dette er varelageret nedskrevet med totalt 6,4 millioner. Nedskrivningene er foretatt i henhold til kriteriene i IAS 2.36 e.

NOTE 10

ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER

Millioner kroner

Innskutt kjernekapital pensjonskasser

Ansvarlig lån pensjonskasser

Sum andre langsiktige fordringer

NOTE 11

KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER

Millioner kroner

Kundefordringer

Nedskrivning til dekning av tap

Kundefordringer netto

Opptjente, ikke fakturerte inntekter

Forskuddsbetalte kostnader

Andre fordringer

Sum kundefordringer og andre fordringer

NOTE 12

KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER

Millioner kroner

Bankinnskudd innenfor konsernkonto

Bankinnskudd utenfor konsernkonto

Sum bankinnskudd

Herav fordelt etter valuta

Norske kroner

Svenske kroner

Euro

Danske kroner

Sum bankinnskudd

Konsernet har konsernkontosystem i DNB ASA. Et konsernkontosystem innebærer solidaransvar for deltakende selskaper. Infratek AS's kontoer utgjør eneste mellomværende med bankene, mens innskudd og trekk på datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med Infratek AS. Deltakende selskaper i konsernkontosystemet har et solidarisk selvskyldneransvar for samlet trekk i konsernkontosystemet.

Konsernet har en kassekreditt med DNB ASA på 100 millioner kroner. Fasiliteten har 1 måned gjensidig oppsigelsestid og er ikke benyttet pr 31. desember 2013.

Konsernet har følgende bundne bankinnskudd pr 31. desember 2013:

Bundne bankinnskudd

Millioner kroner

Skattetrekk

Depositum

Andre bundne midler 1)

Sum bundne bankinnskudd

1) Se note 8 for Infratek AS for forklaring til andre bundne midler

NOTE 13

AKSJEKAPITAL, OVERKURS OG RESULTAT PR AKSJE

Aksjekapitalen i Infratek AS per 31. desember var:

Pålydende

Millioner kroner

Type endring

Antall aksjer

kroner

Aksjekapital

Overkurs

Sum

Per 31. desember 2012

Per 31. desember 2013

Styrets forslag er at det ikke vil utbetales utbytte for 2013. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Totalt antall utestående aksjer pr 31. desember 2013 er 63 863 224.

Resultat per aksje og gjennomsnittlig antall aksjer

Millioner kroner

Årsresultat fra videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer

Årsresultat fra avviklet virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer

Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer

Veid gjennomsnitt av antall utestående aksjer

Aksjonæroversikt

De største aksjonærene i Infratek AS per 31. desember 2013 var:

Antall aksjer

Eierandel

Infratek Group AS (Heraldic Holding AS)

Odin Nordin

Nordstjernan AB

OBOS

MP Pensjon PK

DnB NOR Bank ASA

Skandinaviska Enskil A/C clients account

VJ Invest AS

Tanja A/S

VPF Nordea Avkastning C/O JPMorgan Europe

Terra Total VPF

VPF Nordea Kapital C/O JPMorgan Europe

Frogner Bjørn

Verdipapirfondet Nor

VPF Nordea SMB C/O JPMorgan Europe

Polleninvest AS Nil

Bangen Lars

Retiro AS

Saxo Privatbank

Verdipapirfondet War

Sum 20 største

Øvrige aksjonærer

Total

Styret og ledelse

NOTE 14

LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD

Millioner kroner

Leverandørgjeld

Skyldige offentlige trekk

Påløpte kostnader

Forskuddsfakturerte inntekter

Øvrige forpliktelser

Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld

NOTE 15

LANGSIKTIG GJELD

Millioner kroner

Andre langsiktige lån

Sum langsiktige lån

Det langsiktige lånet består av et mindre banklån i et av konsernets datterselskaper, samt opsjon knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S. Se også note 25. Opsjonen er målt til virkelig verdi per 31. desember 2013 og verdiendringen er ført over resultatet som finansielle poster. Se også note 22, netto finansposter.

Følgende tabell viser verdi av utkjøpsforpliktelser per 31. desember 2013:

Millioner kroner

Andre langsiktige lån

Sum langsiktige lån

NOTE 16

UTSATT SKATTEFORDEL

Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen.

Millioner kroner

Utsatt skattefordel som forventes realisert senere enn 12 måneder

Utsatt skattefordel som forventes realisert innen 12 måneder

Sum utsatt skattefordel

Utsatt skatt som forventes realisert senere enn 12 måneder

Utsatt skatt som forventes realisert innen 12 måneder

Sum utsatt skatt

Sum utsatt skattefordel– netto

Millioner kroner

Balanseført per 1. januar

Estimatendring pensjoner over utvidet resultat

Resultatført i perioden

Balanseført per 31. desember

Spesifikasjon utsatt skatt

 Pensjoner

Fremførbart

Annet

 Sum

Millioner kroner

underskudd

Utsatt skattefordel:

Utsatt skattefordel per 31. desember 2011

Estimatendring pensjoner over utvidet resultat

Resultatført i perioden

Utsatt skattefordel per 31. desember 2012

Estimatendring pensjoner over utvidet resultat

Resultatført i perioden

Utsatt skattefordel per 31. desember 2013

Driftsmidler

Gevinst &

Anleggs-

Millioner kroner

tapskonto

kontrakter

Sum

Utsatt skatteforpliktelse:

Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2011

Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet

Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet

Resultatført i perioden

Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2012

Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet

Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet

Resultatført i perioden

Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2013

Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.

NOTE 17

PENSJONSKOSTNADER, -FORPLIKTELSER OG -MIDLER

Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger organisert i pensjonskasser og forsikringsselskaper. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger fra selskapene. Disse fastsettes på basis av aktuarberegninger eller en fast andel av den ansattes lønn. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.

Balanseført pensjon og forutsetninger

Millioner kroner

Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger

Virkelig verdi av pensjonsmidler

Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger

Nåverdi av forpliktelse for ikke-fondsbaserte ordninger

Arbeidsgiveravgift

Netto pensjonsforpliktelse i balansen (etter arbeidsgiveravgift)

Endringer i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i løpet av året:

Pensjonsforpliktelser per 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift)

Nåverdi av pensjonsopptjening

Rentekostnad

Estimatendringer

Pensjonsutbetalinger

Forpliktelser ved planendring og oppkjøp

Pensjonsforpliktelser per 31. desember (ekskl. arbeidsgiveravgift)

 

 

Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler:

Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Estimatendringer

Totalt tilskudd

Sum utbetalinger fra fond

Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember

Bevegelse i aktuarielle gevinster og tap innregnet i utvidet resultat:

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 01.01

Innregnet i utvidet resultat i perioden

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 31. desember

Utsatt skatt relatert til aktuarmessig tap innregnet i utvidet resultat

Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat etter skatt 31. desember

I henhold til IAS 19 skal renten som benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelsen, fastsettes ved bruk av foretaksobligasjoner av høy kvalitet, dersom det finnes et likvid marked for dette. Konsernet har tidlligere benyttet renten for statsobligasjoner som diskonteringsrente, men har nå vurdert at det finnes et likvid marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i Norge. Det er endring i de underliggende økonomiske forholdene knyttet til obligasjoner av høy kredittverdighet i Norge som har resultert i konsernets valg av diskonteringsrente.

Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:

Diskonteringsrente

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Lønnsvekst

G-regulering

Årlig regulering av pensjoner, privat ordning

Årlig regulering av pensjoner, offentlig ordning

Resultateffekt pensjon

Samlede pensjonskostnader innregnet i resultatet:

Millioner kroner

Ytelsesplaner:

Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening

Rentekostnad

Forventet avkastning på pensjonsmidler

Arbeidsgiveravgift

Medlemsinnskudd

Arbeidsgivers tilskudd til ikke-balanseførte ytelsesplaner i utenlandske datterselskap

Pensjonskostnad, ytelsesplaner

Inskuddsplaner:

Arbeidsgivers innskudd

Sum pensjonskostnader

Totale pensjonskostnader er klassifisert som:

Lønnskostnader

Netto finansposter

Sum pensjonskostnader

Spesifikasjon pensjonsmidler

Millioner kroner

Egenkapitalinstrumenter

Rentebærende instrumenter

Eiendom

Annet

Virkelig verdi av pensjonsmidler

Forventet innbetaling til ytelsesplaner i Norge for perioden 1. januar 2014 - 31. desember 2014 er 30 millioner.

Per 31. desember 2012

Nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen

Virkelig verdi av pensjonsmidlene

Underdekning / (overdekning)

Erfarte estimatavvik på pensjonsforpliktelsene

Erfarte estimatavvik på pensjonsmidlene

Sensitivitetsanalyse

Infratek har foretatt en sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelser og estimerte pensjonsrelaterte kostnader. Tabellene nedenfor viser hvilken effekt 1 prosentpoengs endring i diskonteringsrente, lønnsvekst og G-regulering har på netto pensjonsforpliktelse og pensjonsrelaterte kostnader, gitt de opprinnelige økonomiske forutsetningene som beskrevet i ovenstående tabell.

Sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelse

Millioner kroner

Diskonterings-rente

Lønns-vekst

G-regulering

Endring i prosentpoeng

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

Netto pensjonsforpliktelser

Utsatt skatt- / skattefordel

Egenkapitaleffekt

Sensitivitetsanalyse på estimert pensjonsrelaterte kostnader

Millioner kroner

Diskonterings-rente

Lønns-vekst

G-regulering

Endring i prosentpoeng

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

+ 1 %

- 1 %

Pensjonskostnad

Finanskostnad

Total pensjonskostnad

Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2013. Faktiske resultater kan derfor avvike i vesentlig grad fra disse estimatene.

Pensjoner Norge

I henhold til norsk lov om obligatorisk tjenestepensjon er det etablert avtaler om innskuddspensjon i alle norske selskaper. Konsernets obligatoriske tjenestepensjonsordninger (OTP) for de ansatte i Norge er tegnet i DNB og Storebrand.

Per 31. desember 2013 var 329 ansatte dekket gjennom ytelsesplaner fordelt i Hafslund Private pensjonskasse (64), Hafslund Offentlige pensjonskasse (200), Storebrand (7) og KLP (58). Det er 132 pensjonister pr 31. desember 2013 i ordningene, fordelt på Hafslund Private Pensjonskasse (12), Hafslund Offentlige pensjonskasse (58) og KLP (62). Det er få pensjonister relatert til ytelsesordningene i Hafslunds pensjonskasser da alle pensjonister ble overført til Hafslund ASA i forkant av børsnoteringen av Infratek AS i desember 2007. Utover dette har konsernet innskuddsplaner. Ytelsesplanene i Hafslund konsernets to pensjonskasser som Infratek er en del av ble stengt fra 1. januar 2007. Dette innebar at pensjonskassene ble stengt for opptak av nye medlemmer. Siden januar 2007 er innskuddsplaner innført for nyansatte og ansatte som tidligere ikke var en del av en pensjonsordning i konsernets norske virksomhet.

Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til regnskapsføring av pensjoner. Konsernet har endret fra å føre estimatavvik, som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige gjenværende opptjeningstid, til å føre estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata over utvidet resultat etter avsetning for utsatt skatt.

Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. Reduseringen i pensjonsforpliktelsen i 2012 skyldes i hovedsak økt disonteringsrente sammenlignet med foregående år. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for lønnsøkninger, økning i pensjonsutbetalinger og G-regulering er testet mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger.

Konsernet endret i 2011 også klassifiseringen av netto pensjonskostnad i resultatregnskapet. Konsernet endret klassifiseringen av netto pensjonskostnad som lønnskostnader til å fordele netto pensjonskostnad på lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter. Konsernet mener at det endrede regnskapsprinsippet gir mer relevant informasjon for brukeren av regnskapet.

Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Hafslunds pensjonskasser, hvor Infratek inngår, forvalter fripolisene som knytter seg til opptjente rettigheter i kommunale ytelsesplaner. Infratek er økonomisk forpliktet til å justere fripolisene i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Fra tidspunktet for utstedelse av fripoliser opptjent i andre ytelsesplaner, er Infratek fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den ansatte som fripolisen gjelder for. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripoliser og skilles ut fra pensjonsforpliktelse og midler.

Som en følge av Infrateks kjøp av Fortums entreprenørvirksomhet ble Hafslunds eierandel i Infratek AS redusert fra 64,6 prosent til 43,3 prosent. Dette medførte at Infratek søkte om uttreden av pensjonsordning i konsernforhold vedrørende ytelsesplaner i Hafslund konsernets to pensjonskasser i 2009. Det er etablert felles pensjonskasse etter prinsippene for uavhengige foretak i Lov 2005-06-10 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak m.v. (forsikringsloven) § 7-2.

Øvrige demografiske forutsetninger som er lagt til grunn ved beregningen av norske ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser er følgende; for dødelighet og uførhet benyttes livsforsikringsselskapenes tabell GAP2007. Forventet avkastning på pensjonsmidler er beregnet basert på renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid, som er samme diskonteringsrente som benyttes for pensjonsforpliktelsene. Verdijustert avkastning på pensjonsmidlene var 7,4 prosent i 2013 og 7,5 prosent i 2012.

Pensjonsmidlene er investert i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner, eiendom og pengemarkedsplasseringer. Obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter er utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er valutasikret. Det er investert både i norske og utenlandske aksjer.

Pensjoner Sverige

Per 31. desember 2013 var det 269 ”tjänstemän” ansatt i Infrateks svenske selskap med ITP (Industrins och handelns tilläggspension) ytelsesplan. Alle ”tjänstemän” har i tillegg en ITPK innskuddsbasert plan. ”Tjänstemän” med lønn over SEK 566 000 kroner kan velge alternativ ITP i valgt forsikringsselskap. 6 ansatte har av historiske grunner en alternativ ITP plan med høyere ytelse relatert til alders-, familie og sykepensjon. Infratek har kjøpt forsikring hos Alecta som forvalter og administrerer ITP pensjonsforsikringen. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EFA-Sif, "Sveriges Ingenjörer och Ledarna", tilsvarende 0,8 % av lönn.

414 ”Kollektivänstallda” har Avtalspension SAF -LO; en innskuddsplan. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EIO-SEF og EIO-SEF tilsvarende 1,0 prosent av lønn. Innskuddsplanen for ”Kollektivänstallda” administreres av Fora.

Den ytelsesbaserte ordningen for Infrateks ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Konsernet har ingen pensjonsforpliktelser utover betaling av årlige pensjonspremier. Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Fripolisene forvaltes av de selskap den ansatte har hatt pensjonsopptjening. Infratek har ingen forpliktelse etter at den ansatte har mottatt en fripolise.

Pensjoner Finland

Alle selskap i Finland er forpliktet til å tegne obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. De ansatte i Finland er omfattet av en obligatorisk tjenestepensjonsordning som er innskuddsbasert. Denne ordningen er forsikret i forsikringsselskapet Varma Pension Insurance Company.

59 ansatte i det finske datterselskapet hadde tidligere, før selskapet ble kjøpt av Infratek, en ytelsesbasert tilleggspensjon i Fortum Pension Foundation. Denne ytelsesbaserte ordningen sikret en definert pensjon for disse ansatte dersom den obligatoriske ordningen ikke dekket dette beløpet. Når Infratek Finland Oy ble kjøpt av Infratek ble denne ytelsesbaserte avtalen erstattet med en supplerende pensjonsavtale i forsikringsselskapet Mandatum Life i Finland. Denne supplerende pensjonsavtalen blir finansiert gjennom årlige pensjonspremier for å dekke medlemmenes opptjente pensjonsytelser. Premiene blir betalt av Infratek Finland Oy. Den årlige premien dekker de forventede kostnadene knyttet til den supplerende pensjonsordningen og ingen ytterligere forpliktelser er knyttet til selskapet.

For disse 59 ansatte eksisterer det også en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. For nærmere informasjon om denne betingede forpliktelsen, se note 28.

NOTE 18

TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE

Per 31. desember 2013 eier Infratek Group AS 79,5 prosent av aksjene i Infratek AS. Det har i løpet av året ikke forekommet nærstående transaksjoner med Infratek Group AS eller nærstående av de. Hafslund ASA og Fortum Nordic AB var frem til og med 26. juni 2013 å betrakte som nærstående parter, hvor Infratek konsernet selger varer og tjenester til Hafslund konsernet og Fortum konsernet, og kjøper i mindre grad varer og tjenester fra Hafslund og Fortum konsernene. Alle transaksjoner mellom partene er basert på markedsmessige betingelser.

I perioden hvor Hafslund-konsernet var å anse som nærstående parter i 2013 utgjorde salg av varer og tjenester 201,8 millioner og kjøp av varer og tjenester 7,4 millioner. I samme periode utgjorde salg av varer og tjenester til Fortum-konsernet 224,0 millioner og kjøp av varer og tjenester fra Fortum konsernet 3,7 millioner.

NOTE 19

ANDRE DRIFTSKOSTNADER

Spesifikasjon andre driftskostnader

Millioner kroner

Vedlikeholdskostnader og småanskaffelser

Konsulentkostnader

Husleie, strøm etc.

Salgs- og markedsføringskostnader

Kontorkostnader

Transportkostnader

Andre driftskostnader

Sum andre driftskostnader

Spesifikasjon av honorar til revisor

Millioner kroner

Lovpålagt revisjon

Attestasjonstjenester

Skatterådgivning

Andre tjenester utenfor revisjon

Totalt honorar til revisor

NOTE 20

LØNNSKOSTNADER

Spesifikasjon av lønnskostnader

Millioner kroner

Lønn

Arbeidsgiveravgift

Pensjonskostnader – ytelsesplaner

Pensjonskostnader – tilskuddsplaner

Andre ytelser

Sum lønnskostnader

Gjennomsnittlig antall ansatte

Norge