Resultatregnskap Konsern

1. JANUAR - 31. DESEMBER
 
Millioner kroner
Note
2013
2012
Driftsinntekter
2 955
2 779
Varekostnader
(1 371)
(1 279)
Lønnskostnader
(1 093)
(1 017)
Av- og nedskrivninger
(96)
(41)
Andre driftskostnader
(448)
(340)
Driftsresultat
 
(53)
103
Netto finansposter
(8)
(6)
Resultat før skattekostnad
 
(61)
96
Skattekostnad
1
(29)
Årsresultat fra videreført virksomhet
 
(59)
68
Årsresultat fra avviklet virksomhet
7
3
Årsresultat
 
(52)
71
       
Utvidet resultat
     
Elementer som senere skal resirkuleres over resultatet
     
Omregningsdifferanser
 
35
(9)
Elementer som senere ikke skal resirkuleres over resultatet
     
Estimatendring pensjoner
21
343
Skattekostnad knyttet til estimatendring pensjoner
(6)
(96)
Utvidet årsresultat
 
50
238
Årets totalresultat
 
(2)
309
       
Tilordnet årsresultat:
     
Eiere av morselskapet
 
(52)
71
       
Tilordnet totalresultat:
     
Eiere av morselskapet
 
(2)
309
       
Årsresultat per aksje for den del av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer
     
       
Resultat per aksje videreført virksomhet (=utvannet resultat per aksje)
(0,9)
1,1
Resultat per aksje avhendet virksomhet (= utvannet resultat per aksje)
(0,8)
1,1
       
Note 1-30 følger etter årsregnskapet og er en integrert del av dette.
NOTE 1
GENERELL INFORMASJON
Infratek AS og dets datterselskaper (samlet referert til som konsernet) er en ledende leverandør av tjenester knyttet til bygging, drifting og sikring av infrastruktur i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Konsernets virksomhet er rettet mot bedriftsmarkedet; først og fremst kraftnetteiere og energiselskaper, telekomeiere, offentlig sektor, olje- og gass-sektoren, eiendomsbesittere og varehandelen.
 
Forretningsområdet Lokal Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.
 
Forretningsområdet Sentral Infrastruktur omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner,kabler og kraftlinjer for høyere spenning.
 
Forretningsområdet Sikkerhet leverer tekniske sikkerhetsløsninger i det nordiske markedet som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet Sikkerhet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos netteiere.
 
Konsernet driver sin virksomhet gjennom datterselskaper. Infratek AS har sitt hovedkontor i Oslo. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 5. desember 2007 etter en utskillelse av forretningsområdet Tekniske tjenester fra Hafslund-konsernet, og ble strøket fra notering etter siste noteringsdag 20. mars 2014.
NOTE 2
SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet framgår av beskrivelsen.
                 
Selskapet er et aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Breivollveien 31, Oslo. Selskapet var notert på Oslo Børs, men hadde siste noteringsdag 20. mars 2014 og er nå strøket fra notering.
                 
2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen
Konsernregnskapet til Infratek AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU.
                 
Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kostprinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Disse forskjellene har ingen påvirkning på årsregnskapet til Infratek konsernet for 2013 med unntak av opsjonsverdi knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S se note 15 og 25. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
                 
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
                 
2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger
a) Nye og endrede regnskapsstandarder som er tatt i bruk av konsernet:
Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad:
                 
· IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som må å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysninger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder.
                 
· IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører at poster i utvidet resultat grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet.
                 
· IAS 19 Ansattytelser ble revidert i 2011 med virkning fra 1. januar 2013. Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat når disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til pensjoner og bokførte alle estimatavvik i utvidet resultat. Implementering av beregningsmetode for netto rentebeløp fikk ingen vesentlig beløpsmessig påvirkning på konsernregnskapet i 2012, da benyttet diskonteringsrente var lik renten for avkastning på midlene for perioden. Konsernet tidliganvendte standarden fra 2012.
                 
b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.
                 
· IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. IFRS 9 ble utgitt i november 2009, oktober 2010 og november 2013. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal måles til virkelig verdi og de som skal måles til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell eiendel, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). IFRS 9 medfører en rekke endringer og forenklinger som vil føre til at muligheten for bruk av sikringsbokføring vil øke. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. Ikrafttredelsesdatoen for IFRS 9 er ennå ikke bestemt, men vil ikke være tidligere enn 1. januar 2017.
                 
· IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Standarden har ingen ny virkning på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag; Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Den såkalte bruttometoden eller proporsjonal konsolidering er ikke lenger tillatt. IFRS 11 vil ikke ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IAS 36 Verdifall på eiendeler. Endringer gjelder opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler. Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet er ikke pliktig til å betale vesentlige særavgifter, så påvirkningen på regnskapet vil være uvesentlig.
                 
For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på konsernregnskapet.
                 
2.2 Konsolideringsprinsipper
a) Datterselskaper
Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører.
                 
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
                 
Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
                 
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
                 
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen.
                 
Konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
                 
b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
                 
c) Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat.
                 
2.3 Segmentinformasjon
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.
                 
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
                 
b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres som finans.
                 
c) Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
                 
i) Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen.
ii) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen).
iii) Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.
                 
Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.
                 
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet.
                 
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
                 
Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi med årlige avskrivningssatser som følger:
                 
Påkostninger leide lokaler*
10 år
         
Bygninger
30 år
         
Driftsløsøre, inventar, transportmidler, etc.
3-12 år
         
IT-utstyr (Hardware)
3 år
         
                 
*) Påkostninger leide lokaler blir avskrevet i henhold til lengden på det aktuelle lokalets leiekontrakt.
                 
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 2.7).
                 
Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
                 
2.6 Immaterielle eiendeler
a) Goodwill
               
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.
                 
For senere vurdering av behov for nedskrivning av goodwill blir goodwill på oppkjøpstidspunktet allokert til aktuelle kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet hvor goodwill oppstod. Hver enhet eller gruppe av enheter hvor goodwill har blitt allokert representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål.
                 
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Eventuell nedskrivning kostnadsføres og blir ikke reversert i påfølgende perioder.
                 
b) Programvare og lisenser
Programvare og lisenser består av investeringer knyttet til konsernets ERP system (IFS) som er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger, samt etablering av egen IKT plattform. Avskrivningsplanen for IKT investeringer er delt inn i to for bedre å gjenspeile forventet faktisk utnyttbar levetid, en avskringsplan for grunninvesteringen i ERP og en for utvikling av ERP systemet og andre IKT investeringer.
                 
IKT Grunninvesteringer
10 år
         
IKT Annet
3-5 år
         
                 
2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
                 
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på anleggsmidler (unntatt goodwill).
                 
2.8 Finansielle eiendeler og forpliktelser
Konsernet har finansielle eiendeler i kategorien utlån og fordringer. Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Om det sistnevnte er tilfelle, klassifiseres de som anleggsmidler. Finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden justert for avsetning for estimert tap.
                 
Konsernet har finansielle forpliktelser i kategoriene til virkelig verdi over resultatet og til amortisert kost. Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi, med etterfølgende resultatføring av endringer i instrumentenes virkelige verdier. Finansielle forpliktelser til amortisert kost balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden.
                 
2.9 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).
                 
2.10 Kundefordringer
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler.
                 
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntrufne tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventete kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.
                 
2.11 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt.
                 
2.12 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
                 
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.
                 
2.13 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader knyttet direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner, føres som en reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
                 
2.14 Betalbar og utsatt skatt
Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak er vedtatt av skattemyndigheter på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og generer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregning av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevet i selvangivelsen der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger.
                 
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
                 
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid.
                 
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
                 
2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte
                 
a) Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser slik disse fastsettes ved periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.
                 
Ytelsesplan
               
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Diskonteringsrenten er fastsatt på bakgrunn av renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid.
                 
Aktuarmessige tap og gevinster som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende mot utvidet resultat, etter avsetning for utsatt skatt. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner resultatføres direkte. Arbeidsgiveravgift inngår som en del av pensjonsforpliktelsen og som en del av estimatavviket som vises i totalresultatet.
                 
Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift er klassifisert som langsiktig gjeld. Periodens netto pensjonskostnad fordeles mellom lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter.
                 
Innskuddsplan
               
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til privat administrerte forsikringsordninger for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd balanseføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.
                 
Innskuddsbaserte pensjonsordninger finnes bokført i både norske, svenske, finske og danske datterselskap.
                 
b) Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til en eller flere ansatte i henhold til en formell, detaljert plan som ikke kan trekkes tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen, diskonteres til nåverdi.
                 
2.16 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap.
                 
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
                 
Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
                 
2.17 Inntektsføring
Inntekter resultatføres som følger:
                 
a) Salg av varer og tjenester
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatte betalinger, fratrukket merverdiavgift, returer, rabatter og prisavslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntektene kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene forbundet med transaksjonen vil tilflyte konsernet.
                 
b) Anleggskontrakter
Kontraktskostnader resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjenesten på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart.
                 
Kontraktsendringer, krav og insentivbaserte betalinger er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig.
                 
Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader for anleggskontrakten i forhold til totalt estimerte kostnader. Ved fastsettelsen av fullføringsgraden ses det bort fra påløpte kostnader som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse kostnadene klassifiseres som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
                 
For kontrakter hvor kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), overstiger fakturerte beløp, balanseføres det overskytende som kundefordringer. For kontrakter hvor fakturerte beløp overstiger kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), balanseføres det overskytende som leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.
                 
c) Royalty
Royalty resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtalen.
                 
2.18 Leieavtaler
Leiekontrakter der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger fra operasjonelle leieavtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
                 
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansiell leasing. Konsernet har ikke inngått finansielle leieavtaler i 2013 og 2012.
                 
2.19 Utbytte
Utbytteutbetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er vedtatt av generalforsamlingen.
                 
2.20 Renteinntekter
Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.
NOTE 3
FINANSIELL RISIKOSTYRING
Konsernets virksomhet innebærer primært eksponering mot valutarisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko. Konsernet er ikke eksponert for finansiell prisrisiko av betydning.
             
Risikostyringen i konsernet skal gjennom synliggjøring og bevisst styring av både finansielle og operasjonelle risikofaktorer støtte opp under verdiskapingen i konsernet og sikre en fortsatt solid finansiell plattform. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde. For omtale av øvrige risikoområder konsernet er eksponert mot, se Styrets beretning og retningslinjer for Eierstyring og selskapsledelse.
             
a) Valutarisiko
           
Infratek er i liten grad operasjonelt influert av valutasvingninger, da virksomheten i begrenset grad har hatt kjøp i utenlandsk valuta eller handel over landegrensene. Når vesentlig valutarisiko oppstår vurderes denne særskilt og sikres evt. gjennom terminkontrakter e.l. Konsernet hadde ingen finansielle derivater for valutasikring per 31. desember 2013 og per 31. desember 2012.
             
Konsernet driver virksomhet i Norge, Sverige, Danmark og Finland og er derav regnskapsmessig eksponert mot omregningsvalutarisiko fra SEK, DKK og EUR til NOK. Egenkapital i utenlandske datterselskap valutasikres ikke, og kursendringer får effekt på konsernets egenkapital. Konsernet hadde pr. 31. desember 2013 kun mindre omfang av finansielle derivater for valutasikring.
             
Bokført omregningsdifferanse i 2013 var 35 millioner (-9 millioner). Tabellen nedenfor viser effekten på konsernets agio tap / gevinst ved pluss og minus 10 prosent endring i SEK, DKK og EUR valuta vs. benyttet valuta for regnskapsåret 2013. Dette knytter seg til sin helhet til omregningsdifferanser, og inngår kun som en del av utvidet resultatet og ikke som en del av årsresultatet.
             
Sensitivitetsanalyse omregningsdifferanser
             
       
Valuta
Endring i valutakurs
Millioner kroner
 
+10%
-10%
     
Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital
SEK
26
(26)
Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital
DKK
-
-
Påvirkning på utvidet resultat og egenkapital
EUR
9
(9)
Sum påvirkning utvidet resultat og egenkapital
 
36
(36)
             
b) Renterisiko
           
Konsernets driftsinntekter og kontantstrøm fra operasjonell virksomhet er i begrenset grad påvirket av renteendringer. Renteendringer kan imidlertid påvirke kundenes investeringsvilje og derav indirekte påvirke konsernets driftsinntekter og kontantstrøm. Per 31. desember 2013 er konsernet primært eksponert for renterisiko i forhold til overskuddslikviditet. Konsernet hadde en netto kontantbeholdning på 167 millioner kroner ved utgangen av 2013 og renteinntekter på 1 millioner. Endring i NIBOR, STIBOR og EURIBID vil påvirke forrentingen på balanseført overskuddslikviditet samt konsernets kapitalkostnad. Som eksempel endret NIBOR 1 uke seg gjennom 2013 fra 1,67 prosent den 2. januar til 1,56 prosent den 31. desember. Gitt konsernets kontantbeholdning ved utgangen av 2012 ville dette medført et renteinntektsintervall på 2,8 til 2,6 millioner. Konsernets renteinntekter og kostnader følger den generelle utviklingen i henholdsvis det norske, svenske og finske pengemarkedet. Konsernet har ikke benyttet rentesikringsinstrumenter, og i svært begrenset grad valutasikringsinstrumenter. Konsernet har ikke vesentlig rentebærende eiendeler eller gjeld.
             
c) Likviditetsrisiko
           
Likviditetsrisiko oppstår dersom det ikke er samsvar mellom kontantstrømmen fra virksomheten og finansielle forpliktelser. Virksomheten i Infratek er utsatt for sesongsvingninger som kan påvirke kontantstrømmen. Konsernet har historisk sett hatt tilfredsstillende styring av arbeidskapitalen. Per 31. desember 2013 hadde konsernet en netto kontantbeholdning på 167 millioner kroner. I tillegg har Infratek en ubenyttet kassekreditt på 100 millioner kroner i DNB Bank ASA som er løpende med 1 måneders gjensidig oppsigelsestid. Infrateks låneavtale med DNB Bank ASA stiller krav til finansielle nøkkeltall. Konsernets kassekreditt forutsetter en bokført egenkapitalandel på 25 prosent. Avtalen inneholder videre enkelte begrensninger vedrørende selskapsrettslige endringer som fusjon/fisjon, vesentlig kjøp/salg av aktiva, kapitalendringer, samt omsettelighetsbegrensninger eller heftelser (pant) vedrørende konsernets aktiva. Långiver plikter å samtykke så sant det ikke foreligger sakelig grunn. Konsernet har også konsernkontosystemer og kontoer med kortsiktige kredittrammer på datterselskapsnivå mot konsernets totale kontantbeholdning. Konsernets kontantstrøm fra driften har i 2013 vært positiv. Infratek møter alle krav som er satt i låneavtale. Samlet sett sikrer dette en god likviditetstilgang for konsernet. Per 31. desember 2013 har konsernet ikke langsiktig gjeld av betydning. Forfall av langsiktige og kortsiktige gjeldsposter er gjengitt nedenfor.
             
Forfallsanalyse langsiktig gjeld
2012
1-3 år
3-5 år
5 år og senere
Forfall ikke fastsatt
 
Millioner kroner
 
Sum
       
Andre langsiktige lån
 
10
-
-
-
10
Sum langsiktige lån
 
10
-
-
-
10
             
2013
1-3 år
3-5 år
5 år og senere
Forfall ikke fastsatt
 
Millioner kroner
Sum
       
Andre langsiktige lån
1
6
-
-
7
Sum langsiktige lån
1
6
-
-
7
             
Forfallsanalyse kortsiktig gjeld
         
2012
         
Millioner kroner
0-30 dager
30-60 dager
60-90 dager
90-120 dager
>120 dager
Sum
Leverandørgjeld
171
6
2
1
-
180
Annen kortsiktig gjeld
157
-
130
-
78
365
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
328
6
132
1
78
545
             
2013
         
Millioner kroner
0-30 dager
30-60 dager
60-90 dager
90-120 dager
>120 dager
Sum
Leverandørgjeld
144
31
2
1
1
179
Annen kortsiktig gjeld
168
-
125
-
76
369
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
312
31
127
1
77
548
             
d) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at kundene ikke kan gjøre opp sine betalingsforpliktelser. Kredittrisiko anses som del av forretningsmessig risiko og følges opp som del av løpende drift. Infratek har etablert prosedyrer for kredittvurdering av så vel større kunder som leverandører. Historisk har det vært ubetydelige tap på fordringer og dagens kredittrisiko anses som akseptabel. Konsernets maksimale kreditteksponering utgjør regnskapsført verdi av fordringer og bankinnskudd.
             
Forfallsanalyse langsiktige fordringer
2012
1-3 år
3-5 år
5 år og senere
Forfall ikke fastsatt
 
Millioner kroner
 
Sum
       
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
 
-
-
-
18
18
Ansvarlig lån pensjonskasser
 
-
-
-
2
2
Sum langsiktige lån
 
-
-
-
20
20
             
2013
1-3 år
3-5 år
5 år og senere
Forfall ikke fastsatt
 
Millioner kroner
 
Sum
       
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
 
-
-
-
19
19
Ansvarlig lån pensjonskasser
 
-
-
-
2
2
Sum langsiktige lån
 
-
-
-
21
21
             
Forfallsanalyse kortsiktige fordringer
2012
         
Millioner kroner
0-30 dager
30-60 dager
60-90 dager
90-120 dager
>120 dager
Sum
Kundefordringer
437
9
3
4
12
465
Påløpte, ikke fakturerte inntekter
209
-
-
-
-
209
Andre fordringer
34
-
-
-
-
34
Sum kundefordringer og andre fordringer
680
9
3
4
12
708
             
2013
         
Millioner kroner
0-30 dager
30-60 dager
60-90 dager
90-120 dager
>120 dager
Sum
Kundefordringer
429
7
3
4
-
443
Påløpte, ikke fakturerte inntekter
267
-
-
-
-
267
Andre fordringer
39
-
-
-
-
39
Sum kundefordringer og andre fordringer
735
7
3
4
-
749
             
Alle kundefordringer over 30 dager er forfalt.
             
Endringer avsetning til tap på kundefordringer gjennom året
Millioner kroner
   
2013
2012
   
Inngående balanse avsetning tap på fordringer
   
(8)
(8)
   
Avsetning til tap på kundefordringer gjennom året
(1)
(1)
   
Faktiske tap i perioden
   
7
1
   
Utgående balanse avsetning tap på fordringer
(2)
(8)
   
             
e) Kategori av finansielle instrumenter
Konsernet har følgende kategorier av finansielle instrumenter:
             
2012
         
Millioner kroner
       
Utlån og fordringer
Sum
Eiendeler
           
Andre langsiktige fordringer
       
20
20
Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)
478
478
Kontanter og kontantekvivalenter
       
244
244
Sum eiendeler
       
742
742
             
Millioner kroner
       
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost
Sum
Forpliktelser
           
Langsiktige lån
       
10
10
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)
336
336
Sum forpliktelser
       
346
346
             
2013
         
Millioner kroner
       
Utlån og fordringer
Sum
Eiendeler
           
Andre langsiktige fordringer
       
21
21
Kundefordringer og andre fordringer (eksklusive forskuddsbetalte kostnader og opptjente, ikke fakturerte inntekter) 1)
462
462
Kontanter og kontantekvivalenter
       
167
167
Sum eiendeler
       
650
650
             
Millioner kroner
       
Andre finansielle forpliktelser til amortisert kost
Sum
Forpliktelser
           
Langsiktige lån
       
7
7
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld (eksklusive lovpålagte forpliktelser) 2)
358
358
Sum forpliktelser
       
365
365
             
1) Forskuddsbetalinger og påløpte, ikke fakturerte inntekter er utelatt fra fordringsposten i balansen, ettersom dette er en analyse som kun kreves for finansielle instrumenter
2) Lovpålagte forpliktelser og forskuddsfakturert beløp er ekskludert fra leverandørgjeld og annen gjeld i balansen, da denne analysen kun kreves for finansielle instrumenter
             
Pålydende minus nedskrivninger på inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postens virkelige verdi. Virkelig verdi på finansielle forpliktelser (som beregnes for noteformål) estimeres ved å diskontere fremtidige kontantstrømmer med konsernets alternative markedsrente for tilsvarende finansielle instrumenter.
             
f) Kapitalstyring
           
Konsernets kapital skal styres med mål om å trygge fortsatt drift, ivareta og videreutvikle konsernets verdier og sikre god kredittrating og dermed lånebetingelser i forhold til den virksomhet konsernet driver. Konsernet har en solid kapitalstruktur og vil over tid søke en kapitalstruktur tilpasset konsernets virksomhet for å redusere kapitalkostnadene, eksempelvis gjennom økt utbytte, tilbakekjøp av aksjer, utstede nye aksjer eller opptak av rentebærende lån relatert til kjøp av virksomhet.
             
Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å følge utviklingen i konsernets kontantbeholdning og konsernets gjeldsgrad, definert som netto rentebærende gjeld delt på sum egenkapital og netto rentebærende gjeld. Konsernets gjeldsgrad skal ikke overstige konsernets gjeldbetjeningsevne som vil avhenge av konsernets fremtidige ventede inntjening og investeringsnivå, samt det rentenivå konsernet kan oppnå.
             
Gjeldsgrad
           
Millioner kroner
   
2013
2012
   
Rentebærende gjeld
   
7
10
   
Minus kontanter og kontantekvivalenter
   
(167)
(244)
   
Netto rentebærende gjeld (kontanter)
   
(160)
(234)
   
Total egenkapital inklusive minoritet
   
598
697
   
Sum egenkapital og netto rentebærende gjeld
   
438
463
   
Gjeldsgrad
   
1,6 %
2,2 %
   
NOTE 4
VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres fortløpende og er basert på historiske data og andre faktorer, herunder forventinger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter. Konsernet utarbeider estimater og gjør antagelser knyttet til fremtiden i sin utarbeidelse av regnskapet. Regnskapsmessige estimater samsvarer sjelden fullt ut med endelige utfall. Forskjeller som oppstår mellom estimater og virkelig verdi, regnskapsføres i den perioden de blir kjent dersom de vedrører denne perioden. Vedrører forskjellen både inneværende og fremtidige perioder, regnskapsføres den fordelt på de aktuelle perioder.
                 
Estimater og antagelser som kan representere en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi av eiendeler og gjeldsposter i løpet av kommende regnskapsår drøftes nedenfor.
                 
Inntektsføring
             
Regnskapsføring av inntekter fra fastpriskontrakter skjer etter løpende avregning metode. Løpende inntektsføring av prosjekter medfører usikkerhet idet man baserer seg på estimater og vurderinger. For prosjekter under utførelse er det usikkerhet når det gjelder fremdrift på gjenværende arbeid, tvister, garantiarbeid, sluttprognose mv. Endelig resultat kan derfor avvike fra forventet resultat. For avsluttede prosjekter er det usikkerhet knyttet til eventuelle skjulte mangler, samt eventuelle tvister med kunder.
                 
Estimert verdifall på goodwill
           
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Infratek har i 2013 nedskrevet goodwill med 40 millioner i segmentet Sikkerhet som følge av at forventede synergier mellom forretningsområdet Infrastruktur ikke er innfridd og forventet vekst er derfor nedjustert. Gjenvinnbart beløp fra kontantgenererende enheter er fastsatt ved beregninger av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (se også note 7).
                 
Inntektsskatt
             
Konsernet skattelegges for inntekt i flere land. Betydelig bruk av skjønn er påkrevd for å fastsette inntektsskatten for alle land under ett i konsernregnskapet. For mange transaksjoner og beregninger vil det være usikkerhet knyttet til den endelige skatteforpliktelsen. Konsernet regnskapsfører skatteforpliktelser knyttet til fremtidige avgjørelser i skatte-/tvistesaker, basert på estimater om ytterligere inntektsskatt vil påløpe. Hvis det endelige utfallet i en sak avviker fra opprinnelig avsatt beløp, vil avviket påvirke regnskapsført skattekostnad og avsetning for utsatt skatt i den perioden avviket fastslås.
                 
Pensjoner
             
Nåverdien av pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger avhenger av ulike faktorer som er bestemt av en rekke aktuarmessige forutsetninger. Forutsetningene som benyttes ved beregning av netto pensjonskostnad inkluderer diskonteringsrenten. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført verdi av pensjonsforpliktelsene.
                 
Konsernet bestemmer egnet diskonteringsrente ved utgangen av hvert år. Dette er renten som skal brukes til å beregne nåverdien av fremtidige estimerte utgående kontantstrømmer som kreves for å gjøre opp pensjonsforpliktelsen. Ved fastsettelse av egnet diskonteringsrente, ser konsernet hen til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet som er utstedt i den valuta pensjonen blir utbetalt i, og som har forfall tilnærmet lik den relaterte pensjonsforpliktelsen. En del andre pensjonsforutsetninger er delvis basert på markedsbetingelser. Tilleggsinformasjon er gitt i note 17.
                 
Tapskontrakt på husleieforpliktelser
               
Avsetning for husleieforpliktelse i Breivollveien er foretatt under forutsetning at ledig areal ikke vil bli utleid for resterende kontraktsperiode. Endringer i disse forutsetningene vil påvirke balanseført avsetning og fremtidig driftskostnad.
                 
Andre poster
             
Andre poster som påvirkes av estimater er antatt brukstid for driftsmidler, goodwill, eventuell utnyttelse av utsatt skattefordel og beregning av verdi på opsjoner knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S (se også note 25).
NOTE 5
SEGMENTINFORMASJON
         
Konsernledelsen utgjør konsernets øverste beslutningstaker. Driftssegmentene baseres på den rapporteringen konsernledelsen styrer etter når den tilordner ressurser og vurderer lønnsomhet.
                 
Konsernets konsernstruktur består av tre forretningsområder; Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, basert på virksomhetens leveranse av produkter og tjenester. Infratek har finansielt rapportert innen følgende segmenter basert på produkter i 2013: Lokal Infrastruktur, Sentral Infrastruktur og Sikkerhet, samt basert på geografi.
                 
Segmentinformasjon presenteres for konsernets virksomhetsområder. Virksomhetssegmentene gjenspeiler inndelingen i produktgrupper og er basert på konsernets interne rapporteringsstruktur. Konsernledelsen vurderer resultatene fra segmentene basert på justert driftsresultat (EBIT). Målemetoden ekskluderer effekten av engangskostnader når kostnadene er et resultat av en isolert hendelse som antas å ikke ville gjenta seg. I segmenttabellen er slike kostnader rapportert som en del av segmentet Øvrig (konsern). Konsernet har i 2012 og 2013 hatt kostnader knyttet til manglende videreutleie av konsernets hovedkontor som er belastet Øvrig.
                 
Under følger en oversikt over virksomhetssegmentene:
Lokal Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge og Sverige rettet mot produktområdene distribusjonsnett, vei- og gatebelysning, fiber/telekom, fjernvarme og jernbane.
                 
Sentral Infrastruktur: Omfatter konsernets infrastrukturvirksomhet i Norge, Sverige og Finland rettet mot det sentrale transmisjonsnettet for kraftoverføring i Norden; produkter og tjenester innen transformatorstasjoner, kabler og kraftlinjer for høyere spenning.
                 
Sikkerhet: Leverer tekniske sikkerhetsløsninger som alarmanlegg, tv-overvåkning, adgangskontrollanlegg, integrerte sikkerhetsløsninger og elektronisk varesikring. Forretningsområdet utfører også elsikkerhetstjenester på vegne av Det lokale eltilsyn hos kraftnetteiere. Sikkerhet er etablert i Norge, Sverige og Finland.
                 
Øvrig (konsern): Dette segmentet består hovedsakelig av konsernkostnader i form av påløpte kostnader i morselskapet Infratek AS knyttet mot styret, konsernsjef og konsernøkonomi, løpende finansiell rapportering, kostnader forbundet med å være børsnotert samt manglende videreutleie av konsernets hovedkontor. Infratek AS er lokalisert i Norge.
                 
Eliminering: Dette består av elimineringer av konserninternt salg.
                 
Segmentinformasjon
               
Millioner kroner
Lokal Infrastruktur
Sentral Infrastruktur
Sikkerhet
Øvrig
Elimineringer
Konsern
   
2012
             
Eksternt salg
1 892
591
287
9
-
2 779
   
Salg mellom segmentene
2
1
2
13
(17)
-
   
Driftsinntekter
1 894
591
290
22
(17)
2 779
   
Varekostnader
(905)
(282)
(85)
(2)
(5)
(1 279)
   
Bruttofortjeneste
990
310
204
19
(23)
1 500
   
Lønnskostnader
(615)
(235)
(130)
(40)
-
(1 017)
   
Andre driftskostnader
(247)
(67)
(50)
5
23
(340)
   
Driftsresultat før avskrivninger
128
8
24
(16)
-
144
   
Avskrivninger
(25)
(6)
(3)
(8)
-
(41)
   
Driftsresultat
103
2
21
(24)
-
103
   
Finanskostnader
(2)
(2)
0
(3)
-
(6)
   
Resultat før skatt
101
0
21
(27)
-
96
   
Skattekostnad
(31)
(0)
(6)
8
-
(29)
   
Resultat fra avviklet virksomhet
-
-
3
-
-
3
   
Årsresultat
70
0
19
(18)
-
71
   
                 
                 
Millioner kroner
Lokal Infrastruktur
Sentral Infrastruktur
Sikkerhet
Øvrig
Elimineringer
Konsern
   
2013
             
Eksternt salg
1 964
671
315
5
-
2 955
   
Salg mellom segmentene
1
1
2
15
(19)
-
   
Driftsinntekter
1 965
671
318
20
(19)
2 955
   
Varekostnader
(915)
(345)
(113)
0
1
(1 371)
   
Bruttofortjeneste
1 050
327
204
20
(18)
1 584
   
Lønnskostnader
(673)
(218)
(142)
(59)
-
(1 093)
   
Andre driftskostnader
(276)
(96)
(61)
(33)
18
(448)
   
Driftsresultat før avskrivninger
101
12
2
(73)
-
44
   
Avskrivninger
(35)
(8)
(42)
(11)
-
(96)
   
Driftsresultat
66
4
(40)
(83)
-
(53)
   
Finanskostnader
(2)
(1)
0
(4)
-
(8)
   
Resultat før skatt
64
2
(40)
(88)
-
(61)
   
Skattekostnad
(18)
(2)
(1)
22
-
1
   
Resultat fra avviklet virksomhet
-
-
7
-
-
7
   
Årsresultat
46
1
(34)
(65)
-
(52)
   
                 
                 
Arbeidskapital per 31. desember og investeringer for året:
     
Millioner kroner
 
Infrastruktur
Sikkerhet
Øvrig
Konsern
     
2012
             
Arbeidskapital
 
177
37
(23)
192
     
Periodens anskaffelser
 
32
1
5
39
     
                 
Millioner kroner
 
Infrastruktur
Sikkerhet
Øvrig
Konsern
     
2013
             
Arbeidskapital
 
237
21
(37)
221
     
Periodens anskaffelser
 
23
1
10
35
     
                 
Segmentinformasjon etter geografi
   
Millioner kroner
Norge
Sverige
Finland
Danmark
Øvrig
Elimineringer
Konsern
 
2012
             
Eksternt salg
1 254
1 392
129
-
5
-
2 779
 
Driftsresultat
102
22
6
-
(27)
-
103
 
Resultat fra avviklet virksomhet
3
-
-
-
-
-
3
 
Årsresultat
75
13
4
-
(21)
-
71
 
                 
Arbeidskapital
90
102
22
-
(23)
-
192
 
Periodens anskaffelser
7
24
3
-
5
-
39
 
                 
2013
             
Eksternt salg
1 308
1 425
172
46
5
-
2 955
 
Driftsresultat
44
(18)
(1)
2
(79)
-
(53)
 
Resultat fra avviklet virksomhet
7
-
-
-
-
-
7
 
Årsresultat
24
(16)
(2)
1
(59)
-
(52)
 
                 
Arbeidskapital
130
120
6
-
(36)
-
221
 
Periodens anskaffelser
9
12
3
1
10
-
35
 
*Øvrig består av morselskapet Infratek AS
   
NOTE 6
VARIGE DRIFTSMIDLER
   
Driftsløsøre, inventar, transportmidler etc.
 
Sum varige driftsmidler
         
Millioner kroner
       
Balanseført verdi per 1. januar 2012
160
 
160
Investeringer fra oppkjøpt virksomhet
 
8
 
8
Periodens anskaffelser
 
32
 
32
Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi
(7)
 
(7)
Av- og nedskrivninger i året
(35)
 
(35)
Balanseført verdi per 31. desember 2012
158
 
158
Anskaffelseskost per 31. desember 2012
294
 
294
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012
(136)
 
(136)
Balanseført verdi per 1. januar 2013
158
 
158
Investering fra oppkjøpt virksomhet
3
 
3
Periodens anskaffelser
 
24
 
24
Avgang driftsinvesteringer til bokført verdi
(10)
 
(10)
Av- og nedskrivninger i året
 
(50)
 
(50)
Balanseført verdi per 31. desember 2013
125
 
125
Anskaffelseskost per 31. desember 2013
272
 
263
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2013
(146)
 
(138)
Balanseført verdi per 31. desember 2013
 
125
 
125
         
Avskrivningsprosent
 
3-30 år
   
         
Konsernet foretok en revurdering av avskrivningssatsene for driftsmidler i 2013. Avskrivningssatsen for transportmidler er redusert fra 8 år til 6 år og for lastebiler fra 12 år til 8 år. Forventet levetid er endret med virkning fra 1. januar 2013. Endringen medførte økte avskrivninger for året 2013 sammenlignet med 2012. Konsernet er av den oppfatning at den nye avskrivningsperioden gir et mer riktig bilde av driftsmiddelenes økonomiske levetid. Endringen er regnskapsført som en endring i regnskapsmessig estimat i samsvar med IAS 8.
         
2012
     
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
   
Framtidige leiebetalinger
   
Husleie
Maskiner/ utstyr
Sum
Millioner kroner
       
Forfall innen 1 år
 
17
38
54
Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år
46
64
109
Forfall etter mer enn 5 år
 
12
0
12
Total
 
75
101
176
         
Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden
26
30
56
         
2013
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler
   
Framtidige leiebetalinger
   
Husleie
Maskiner/ utstyr
Sum
Millioner kroner
       
Forfall innen 1 år
 
27
38
65
Forfall etter mer enn 1 år, men innen 5 år
 
76
51
127
Forfall etter mer enn 5 år
 
-
-
-
Total
 
103
89
192
         
Bokførte leiekostnader (operasjonell leasing) i perioden
30
39
69
NOTE 7
IMMATERIELLE EIENDELER
     
Programvare og lisenser
Sum immaterielle eiendeler
Millioner kroner
Kundeporteføljer
Goodwill
   
Anskaffelseskost per 1. januar 2012
10
250
60
320
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 1. januar 2012
(10)
(28)
(11)
(49)
Balanseført verdi per 1. januar 2012
-
222
49
271
Investering fra oppkjøpt virksomhet
-
11
-
11
Avgang solgt virksomhet
-
-
-
-
Periodens anskaffelser
-
-
6
6
Av- og nedskrivninger i året
-
-
(6)
(6)
Balanseført verdi per 31. desember 2012
-
232
49
281
Anskaffelseskost per 31. desember 2012
10
261
66
337
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2012
(10)
(28)
(17)
(55)
Balanseført verdi per 1. januar 2013
-
232
49
281
Investering fra oppkjøpt virksomhet
-
9
-
9
Avgang solgt virksomhet
-
(14)
-
(14)
Periodens anskaffelser
-
-
12
12
Av- og nedskrivninger i året
-
(40)
(5)
(45)
Utrangeringer i året
-
-
(18)
(18)
Omregningsdifferanser
-
11
-
11
Balanseført verdi per 31. desember 2013
-
198
38
236
Anskaffelseskost per 31. desember 2013
10
255
53
318
Akkumulerte av- og nedskrivninger per 31. desember 2013
(10)
(68)
(16)
(94)
Omregningsdifferanser
 
11
-
11
Balanseført verdi per 31. desember 2013
-
198
38
236
         
Avskrivningsprosent
20-50%
-
10%
 
         
Utskiftning av IT - infrastruktur leverandør og en omfattende oppgradering av konsernets ERP-system har medført utrangering av tidligere investeringer og systemversjoner. Totale utrangeringer knyttet til programvare og lisenser er bokført med 18 millioner per desember 2013.
         
Nedskrivningstest for goodwill
Gjenvinnbart beløp måles ved hjelp av neddiskontering av fremtidig kontantstrøm som er basert på styregodkjente planer for virksomhetene (budsjetter og prognoser). Tabellen nedenfor viser konsernets ikke avskrivbare immaterielle eiendeler (goodwill) per resultatenhet (kontantgenererende enhet). Konsernets kontantgenererende enheter har ikke endret seg siden forrige års nedskrivningstest. I tillegg har goodwillposten knyttet til Eiendomssikring gått ut som følge av at selskapet ble solgt i 2013 (se note 26) samt at det har kommet til en ny goodwillpost i forbindelse med kjøpet av Infratek Sikkerhed Danmark A/S (se note 25).
         
Ikke avskrivbare immaterielle eiendeler
   
Millioner kroner
 
Kontantgenererende enhet
Segment
Goodwill
   
Infratek Norge AS
Lokal / sentral
42
   
Infratek Mätkontroll AB
Lokal
5
   
Infratek Sverige AB
Lokal / sentral
74
   
Infratek Finland AB
Sentral
7
   
Infratek Sikkerhet AS
Sikkerhet
45
   
Infratek Elsikkerhet AS
Sikkerhet
-
   
Infratek Säkerhet Sverige AB
Sikkerhet
15
   
Infratek Sikkerhed Danmark A/S
Sikkerhet
10
   
Sum
 
198
   
         
Omsetning, marginer og investeringer tar utgangspunkt i ledelsens budsjett for 2014, samt prognoser for perioden 2015 til 2017. Terminalverdien baseres på kontantstrømmen for 2017, hensyntatt årlig vekst tilsvarende 2,5 prosent for de svenske selskapene, 2,3 for de finske selskapene og 2,1 prosent for de norske selskapene. Dette tilsvarer forventet generell vekst i økonomien (inflasjon) i respektive land hvor Infratek har virksomhet. I terminalverdien tilsvarer reinvesteringen forventede avskrivninger for enhetenes driftsmidler. Benyttet diskonteringsrente lik 9,2 prosent er før skatt og reflekterer antatt risiko og kapitalkostnad for konsernet basert på en kapitalstruktur ansett representativ for industrien Infratek har virksomhet innen. Basert på indikasjoner om verdifall for bokført goodwill innen forretningsområdet Sikkerhet er det foretatt nedskrivning i størrelsesorden 40 millioner. Forventede synergier mellom forretningsområdet Infrastruktur og forretningsområdet Sikkerhet er ikke innfridd og forventet vekst er derfor nedjustert. Markedet for sikring av kritisk infrastruktur har sålangt ikke vist vesentlig vekst og det har videre vært utfordrende å ta ut kostnadssynergier mellom forretningsområdene. Innenfor segmentet Infrastruktur, er det ikke foretatt noen nedskrivninger i 2013. En nedjustering av kontantstrøm med 20 prosent og benyttelse av diskonteringsrente basert på konsernets kapitalstruktur ville ikke medført nedskrivning.
NOTE 8
ANLEGGSKONTRAKTER
Millioner kroner
2013
2012
Totale driftsinntekter
2 955
2 779
Herav kontraktsinntekter
1 350
1 299
Salg av varer og tjenester
1 605
1 511
     
Løpende kontrakter per 31. desember
   
Påløpte prosjektutgifter for perioden
975
1 054
Innregnet overskudd for perioden
58
83
- fakturerte inntekter
(959)
(1 098)
Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember
74
40
     
Herav balanseført beløp av:
   
Innregnet, ikke fakturert
127
104
Forskuddsfakturert til kunde
(53)
(64)
Netto verdi løpende kontrakter pr 31. desember
74
40
     
Gjenværende produksjon på tapskontrakter 1)
9
6
1) Forventet tap på gjenværende produksjon av tapsprosjekter er resultatført
NOTE 9
VARELAGER
Millioner kroner
2013
2012
Råmaterialer
-
-
Varer i arbeid
-
-
Ferdigvarer
24
35
Sum varer
24
35
     
Nedskrivninger av varelager i perioden
6
1
Varekostnad totalt i perioden
628
738
     
Gjennomgangen av varelageret viser at konsernet har et betydelig lager av enkelte produkter og komponenter med en utgående teknologi og hvor disse produktene og komponentene har en begrenset alternativ anvendelse. Disse produktene har også hatt et lavt salg i 2013. Som en følge av dette er varelageret nedskrevet med totalt 6,4 millioner. Nedskrivningene er foretatt i henhold til kriteriene i IAS 2.36 e.
NOTE 10
ANDRE LANGSIKTIGE FORDRINGER
Millioner kroner
2013
2012
 
Innskutt kjernekapital pensjonskasser
19
18
 
Ansvarlig lån pensjonskasser
2
2
 
Sum andre langsiktige fordringer
21
20
 
NOTE 11
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
Millioner kroner
2013
2012
Kundefordringer
443
465
Nedskrivning til dekning av tap
(2)
(8)
Kundefordringer netto
441
458
Opptjente, ikke fakturerte inntekter
267
209
Forskuddsbetalte kostnader
20
21
Andre fordringer
19
13
Sum kundefordringer og andre fordringer
747
700
NOTE 12
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
Millioner kroner
2013
2012
Bankinnskudd innenfor konsernkonto
167
228
Bankinnskudd utenfor konsernkonto
-
16
Sum bankinnskudd
167
244
     
Herav fordelt etter valuta
   
Norske kroner
116
178
Svenske kroner
(19)
21
Euro
67
44
Danske kroner
3
-
Sum bankinnskudd
167
244
     
Konsernet har konsernkontosystem i DNB ASA. Et konsernkontosystem innebærer solidaransvar for deltakende selskaper. Infratek AS's kontoer utgjør eneste mellomværende med bankene, mens innskudd og trekk på datterselskapenes kontoer er interne mellomværende med Infratek AS. Deltakende selskaper i konsernkontosystemet har et solidarisk selvskyldneransvar for samlet trekk i konsernkontosystemet.
     
Konsernet har en kassekreditt med DNB ASA på 100 millioner kroner. Fasiliteten har 1 måned gjensidig oppsigelsestid og er ikke benyttet pr 31. desember 2013.
     
Konsernet har følgende bundne bankinnskudd pr 31. desember 2013:
     
Bundne bankinnskudd
   
Millioner kroner
2013
2012
Skattetrekk
-
4
Depositum
1
1
Andre bundne midler 1)
16
17
Sum bundne bankinnskudd
17
22
     
1) Se note 8 for Infratek AS for forklaring til andre bundne midler
NOTE 13
AKSJEKAPITAL, OVERKURS OG RESULTAT PR AKSJE
Aksjekapitalen i Infratek AS per 31. desember var:
     
Pålydende
     
Millioner kroner
Type endring
Antall aksjer
kroner
Aksjekapital
Overkurs
Sum
             
Per 31. desember 2012
63 863 224
5,00
319
46
365
             
Per 31. desember 2013
63 863 224
5,00
319
46
365
             
Styrets forslag er at det ikke vil utbetales utbytte for 2013. Resultat per aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet morselskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer gjennom året. Totalt antall utestående aksjer pr 31. desember 2013 er 63 863 224.
             
Resultat per aksje og gjennomsnittlig antall aksjer
     
Millioner kroner
     
2013
2012
 
Årsresultat fra videreført virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer
(52)
71
 
Årsresultat fra avviklet virksomhet tilordnet morselskapets aksjonærer
-
-
 
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer
(52)
71
 
Veid gjennomsnitt av antall utestående aksjer
63 863 224
63 863 224
 
             
Aksjonæroversikt
     
De største aksjonærene i Infratek AS per 31. desember 2013 var:
     
     
Antall aksjer
Eierandel
   
Infratek Group AS (Heraldic Holding AS)
 
50 744 412
79,5 %
   
Odin Nordin
 
3 275 600
5,1 %
   
Nordstjernan AB
 
1 964 567
3,1 %
   
OBOS
 
1 851 915
2,9 %
   
MP Pensjon PK
 
830 000
1,3 %
   
DnB NOR Bank ASA
 
608 098
1,0 %
   
Skandinaviska Enskil A/C clients account
 
600 000
0,9 %
   
VJ Invest AS
 
597 638
0,9 %
   
Tanja A/S
 
313 200
0,5 %
   
VPF Nordea Avkastning C/O JPMorgan Europe
 
312 000
0,5 %
   
Terra Total VPF
 
266 238
0,4 %
   
VPF Nordea Kapital C/O JPMorgan Europe
 
249 850
0,4 %
   
Frogner Bjørn
 
206 000
0,3 %
   
Verdipapirfondet Nor
 
154 000
0,2 %
   
VPF Nordea SMB C/O JPMorgan Europe
 
150 340
0,2 %
   
Polleninvest AS Nil
 
115 900
0,2 %
   
Bangen Lars
 
102 000
0,2 %
   
Retiro AS
 
100 000
0,2 %
   
Saxo Privatbank
 
92 706
0,1 %
   
Verdipapirfondet War
 
77 268
0,1 %
   
Sum 20 største
   
62 611 732
98,0 %
   
Øvrige aksjonærer
   
1 251 492
2,0 %
   
Total
   
63 863 224
100,0 %
   
Styret og ledelse
   
192 000
0,3 %
   
NOTE 14
LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
Millioner kroner
2013
2012
Leverandørgjeld
179
180
Skyldige offentlige trekk
125
130
Påløpte kostnader
135
132
Forskuddsfakturerte inntekter
67
79
Øvrige forpliktelser
44
24
Sum leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
549
545
NOTE 15
LANGSIKTIG GJELD
Millioner kroner
2013
2012
Andre langsiktige lån
7
10
Sum langsiktige lån
7
10
     
Det langsiktige lånet består av et mindre banklån i et av konsernets datterselskaper, samt opsjon knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S. Se også note 25. Opsjonen er målt til virkelig verdi per 31. desember 2013 og verdiendringen er ført over resultatet som finansielle poster. Se også note 22, netto finansposter.
     
Følgende tabell viser verdi av utkjøpsforpliktelser per 31. desember 2013:
Millioner kroner
2013
2012
Andre langsiktige lån
5
7
Sum langsiktige lån
5
7
NOTE 16
UTSATT SKATTEFORDEL
   
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen.
Millioner kroner
     
2013
2012
Utsatt skattefordel som forventes realisert senere enn 12 måneder
63
61
Utsatt skattefordel som forventes realisert innen 12 måneder
-
-
Sum utsatt skattefordel
     
63
61
           
Utsatt skatt som forventes realisert senere enn 12 måneder
(5)
(23)
Utsatt skatt som forventes realisert innen 12 måneder
-
-
Sum utsatt skatt
     
(5)
(23)
Sum utsatt skattefordel– netto
     
57
41
           
Millioner kroner
     
2 013
2 012
Balanseført per 1. januar
     
41
152
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
     
(6)
(96)
Resultatført i perioden
     
21
(15)
Balanseført per 31. desember
     
57
41
           
Spesifikasjon utsatt skatt
         
   
 Pensjoner
Fremførbart
Annet
 Sum
Millioner kroner
   
underskudd
   
Utsatt skattefordel:
         
Utsatt skattefordel per 31. desember 2011
 
163
6
3
172
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
 
(96)
-
-
(96)
Resultatført i perioden
 
(4)
(6)
(2)
(12)
Utsatt skattefordel per 31. desember 2012
 
63
-
1
64
Estimatendring pensjoner over utvidet resultat
 
(6)
-
-
(6)
Resultatført i perioden
 
(3)
-
7
4
Utsatt skattefordel per 31. desember 2013
 
55
-
8
63
 
   
Driftsmidler
Gevinst &
Anleggs-
 
Millioner kroner
   
tapskonto
kontrakter
Sum
Utsatt skatteforpliktelse:
         
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2011
 
(7)
(5)
(8)
(20)
Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet
 
-
-
-
-
Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet
 
-
-
-
-
Resultatført i perioden
 
(1)
1
(3)
(3)
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2012
 
(8)
(4)
(11)
(23)
Utsatt skatt fra oppkjøpt virksomhet
 
-
-
-
-
Utsatt skatt knyttet til solgt virksomhet
 
-
-
-
-
Resultatført i perioden
 
10
5
3
18
Utsatt skatteforpliktelse per 31. desember 2013
 
2
1
(8)
(5)
           
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført i den grad det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette mot fremtidig skattepliktig overskudd.
NOTE 17
PENSJONSKOSTNADER, -FORPLIKTELSER OG -MIDLER
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger organisert i pensjonskasser og forsikringsselskaper. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger fra selskapene. Disse fastsettes på basis av aktuarberegninger eller en fast andel av den ansattes lønn. Konsernet har både innskuddsplaner og ytelsesplaner.
             
Balanseført pensjon og forutsetninger
           
Millioner kroner
2013
2012
       
Nåverdi av opptjente pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
667
638
       
Virkelig verdi av pensjonsmidler
(574)
(521)
       
Faktisk netto pensjonsforpliktelse for ytelsesplaner i fondsbaserte ordninger
93
117
       
Nåverdi av forpliktelse for ikke-fondsbaserte ordninger
82
80
       
Arbeidsgiveravgift
27
29
       
Netto pensjonsforpliktelse i balansen (etter arbeidsgiveravgift)
202
226
       
             
Endringer i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i løpet av året:
           
Pensjonsforpliktelser per 1. januar (ekskl. arbeidsgiveravgift)
718
954
       
Nåverdi av pensjonsopptjening
17
33
       
Rentekostnad
30
25
       
Estimatendringer
1
(279)
       
Pensjonsutbetalinger
(17)
(13)
       
Forpliktelser ved planendring og oppkjøp
-
-
       
Pensjonsforpliktelser per 31. desember (ekskl. arbeidsgiveravgift)
750
718
 
 
 
 
             
Endring i virkelig verdi av pensjonsmidler:
           
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 1. januar
521
445
       
Forventet avkastning på pensjonsmidler
21
19
       
Estimatendringer
22
22
       
Totalt tilskudd
21
47
       
Sum utbetalinger fra fond
(12)
(11)
       
Virkelig verdi av pensjonsmidler per 31. desember
574
521
       
             
Bevegelse i aktuarielle gevinster og tap innregnet i utvidet resultat:
           
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 01.01
(34)
297
       
Innregnet i utvidet resultat i perioden
(21)
(343)
       
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat 31. desember
(55)
(46)
       
Utsatt skatt relatert til aktuarmessig tap innregnet i utvidet resultat
(15)
(13)
       
Akkumulert beløp innregnet i utvidet resultat etter skatt 31. desember
(40)
(34)
       
             
I henhold til IAS 19 skal renten som benyttes til å diskontere pensjonsforpliktelsen, fastsettes ved bruk av foretaksobligasjoner av høy kvalitet, dersom det finnes et likvid marked for dette. Konsernet har tidlligere benyttet renten for statsobligasjoner som diskonteringsrente, men har nå vurdert at det finnes et likvid marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet i Norge. Det er endring i de underliggende økonomiske forholdene knyttet til obligasjoner av høy kredittverdighet i Norge som har resultert i konsernets valg av diskonteringsrente.
             
Følgende økonomiske forutsetninger er lagt til grunn:
2013
2012
       
Diskonteringsrente
4,10 %
4,00 %
       
Forventet avkastning på pensjonsmidler
4,10 %
4,00 %
       
Lønnsvekst
3,90 %
4,00 %
       
G-regulering
3,90 %
4,00 %
       
Årlig regulering av pensjoner, privat ordning
0,50 %
0,50 %
       
Årlig regulering av pensjoner, offentlig ordning
3,25 %
2,25 %
       
             
Resultateffekt pensjon
           
Samlede pensjonskostnader innregnet i resultatet:
           
Millioner kroner
2013
2012
       
Ytelsesplaner:
           
Kostnad ved inneværende periodes pensjonsopptjening
17
33
       
Rentekostnad
30
25
       
Forventet avkastning på pensjonsmidler
(21)
(19)
       
Arbeidsgiveravgift
6
7
       
Medlemsinnskudd
(1)
(2)
       
Arbeidsgivers tilskudd til ikke-balanseførte ytelsesplaner i utenlandske datterselskap
26
24
       
Pensjonskostnad, ytelsesplaner
57
68
       
Inskuddsplaner:
           
Arbeidsgivers innskudd
25
26
       
Sum pensjonskostnader
82
94
       
             
Totale pensjonskostnader er klassifisert som:
           
Lønnskostnader
82
94
       
Netto finansposter
8
6
       
Sum pensjonskostnader
90
100
       
             
Spesifikasjon pensjonsmidler
           
Millioner kroner
2013
2012
   
Egenkapitalinstrumenter
172
30 %
177
34 %
   
Rentebærende instrumenter
372
65 %
323
62 %
   
Eiendom
18
3 %
16
3 %
   
Annet
12
2 %
5
1 %
   
Virkelig verdi av pensjonsmidler
574
100 %
521
100 %
   
             
Forventet innbetaling til ytelsesplaner i Norge for perioden 1. januar 2014 - 31. desember 2014 er 30 millioner.
             
Per 31. desember 2012
2013
2012
2011
     
Nåverdien av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen
776
747
1 026
     
Virkelig verdi av pensjonsmidlene
574
521
445
     
Underdekning / (overdekning)
202
226
581
     
Erfarte estimatavvik på pensjonsforpliktelsene
1
(322)
213
     
Erfarte estimatavvik på pensjonsmidlene
22
22
16
     
             
Sensitivitetsanalyse
Infratek har foretatt en sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelser og estimerte pensjonsrelaterte kostnader. Tabellene nedenfor viser hvilken effekt 1 prosentpoengs endring i diskonteringsrente, lønnsvekst og G-regulering har på netto pensjonsforpliktelse og pensjonsrelaterte kostnader, gitt de opprinnelige økonomiske forutsetningene som beskrevet i ovenstående tabell.
             
Sensitivitetsanalyse på netto pensjonsforpliktelse
         
Millioner kroner
Diskonterings-rente
Lønns-vekst
G-regulering
Endring i prosentpoeng
+ 1 %
- 1 %
+ 1 %
- 1 %
+ 1 %
- 1 %
Netto pensjonsforpliktelser
(130)
173
44
(37)
121
(94)
Utsatt skatt- / skattefordel
(35)
47
12
(10)
33
(25)
Egenkapitaleffekt
96
(126)
(32)
38
(88)
69
             
Sensitivitetsanalyse på estimert pensjonsrelaterte kostnader
       
Millioner kroner
Diskonterings-rente
Lønns-vekst
G-regulering
Endring i prosentpoeng
+ 1 %
- 1 %
+ 1 %
- 1 %
+ 1 %
- 1 %
Pensjonskostnad
(3)
4
2
(2)
2
(1)
Finanskostnad
(5)
7
2
(1)
5
(4)
Total pensjonskostnad
(8)
10
4
(3)
6
(5)
             
Estimatene er basert på fakta og omstendigheter per 31. desember 2013. Faktiske resultater kan derfor avvike i vesentlig grad fra disse estimatene.
             
Pensjoner Norge
I henhold til norsk lov om obligatorisk tjenestepensjon er det etablert avtaler om innskuddspensjon i alle norske selskaper. Konsernets obligatoriske tjenestepensjonsordninger (OTP) for de ansatte i Norge er tegnet i DNB og Storebrand.
             
Per 31. desember 2013 var 329 ansatte dekket gjennom ytelsesplaner fordelt i Hafslund Private pensjonskasse (64), Hafslund Offentlige pensjonskasse (200), Storebrand (7) og KLP (58). Det er 132 pensjonister pr 31. desember 2013 i ordningene, fordelt på Hafslund Private Pensjonskasse (12), Hafslund Offentlige pensjonskasse (58) og KLP (62). Det er få pensjonister relatert til ytelsesordningene i Hafslunds pensjonskasser da alle pensjonister ble overført til Hafslund ASA i forkant av børsnoteringen av Infratek AS i desember 2007. Utover dette har konsernet innskuddsplaner. Ytelsesplanene i Hafslund konsernets to pensjonskasser som Infratek er en del av ble stengt fra 1. januar 2007. Dette innebar at pensjonskassene ble stengt for opptak av nye medlemmer. Siden januar 2007 er innskuddsplaner innført for nyansatte og ansatte som tidligere ikke var en del av en pensjonsordning i konsernets norske virksomhet.
             
Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til regnskapsføring av pensjoner. Konsernet har endret fra å føre estimatavvik, som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata utover det største av 10 prosent av verdien av pensjonsmidlene eller 10 prosent av pensjonsforpliktelsene, i resultatregnskapet over en periode som tilsvarer arbeidstakernes forventede gjennomsnittlige gjenværende opptjeningstid, til å føre estimatavvik som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata over utvidet resultat etter avsetning for utsatt skatt.
             
Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi ved utgangen av året. Pensjonsforpliktelsene (netto nåverdi av pensjonsytelsen opptjent på balansedagen justert for framtidige lønnsøkninger) er vurdert etter beste estimat basert på forutsetninger per balansedagen. Reduseringen i pensjonsforpliktelsen i 2012 skyldes i hovedsak økt disonteringsrente sammenlignet med foregående år. De aktuarielle beregningene av pensjonsforpliktelsene er utført av uavhengig aktuar. Forutsetningene for lønnsøkninger, økning i pensjonsutbetalinger og G-regulering er testet mot historiske observasjoner, inngåtte tariffavtaler og forholdet mellom enkelte forutsetninger.
             
Konsernet endret i 2011 også klassifiseringen av netto pensjonskostnad i resultatregnskapet. Konsernet endret klassifiseringen av netto pensjonskostnad som lønnskostnader til å fordele netto pensjonskostnad på lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter. Konsernet mener at det endrede regnskapsprinsippet gir mer relevant informasjon for brukeren av regnskapet.
             
Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Hafslunds pensjonskasser, hvor Infratek inngår, forvalter fripolisene som knytter seg til opptjente rettigheter i kommunale ytelsesplaner. Infratek er økonomisk forpliktet til å justere fripolisene i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Fra tidspunktet for utstedelse av fripoliser opptjent i andre ytelsesplaner, er Infratek fritatt for ytterligere forpliktelser overfor den ansatte som fripolisen gjelder for. Midler og forpliktelser verdsettes på tidspunktet for utstedelse av fripoliser og skilles ut fra pensjonsforpliktelse og midler.
             
Som en følge av Infrateks kjøp av Fortums entreprenørvirksomhet ble Hafslunds eierandel i Infratek AS redusert fra 64,6 prosent til 43,3 prosent. Dette medførte at Infratek søkte om uttreden av pensjonsordning i konsernforhold vedrørende ytelsesplaner i Hafslund konsernets to pensjonskasser i 2009. Det er etablert felles pensjonskasse etter prinsippene for uavhengige foretak i Lov 2005-06-10 nr 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak m.v. (forsikringsloven) § 7-2.
             
Øvrige demografiske forutsetninger som er lagt til grunn ved beregningen av norske ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser er følgende; for dødelighet og uførhet benyttes livsforsikringsselskapenes tabell GAP2007. Forventet avkastning på pensjonsmidler er beregnet basert på renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid, som er samme diskonteringsrente som benyttes for pensjonsforpliktelsene. Verdijustert avkastning på pensjonsmidlene var 7,4 prosent i 2013 og 7,5 prosent i 2012.
             
Pensjonsmidlene er investert i egenkapitalinstrumenter, obligasjoner, eiendom og pengemarkedsplasseringer. Obligasjoner og pengemarkedsinstrumenter er utstedt av den norske stat, norske kommuner, finansinstitusjoner og foretak. Obligasjoner i utenlandsk valuta er valutasikret. Det er investert både i norske og utenlandske aksjer.
             
Pensjoner Sverige
Per 31. desember 2013 var det 269 ”tjänstemän” ansatt i Infrateks svenske selskap med ITP (Industrins och handelns tilläggspension) ytelsesplan. Alle ”tjänstemän” har i tillegg en ITPK innskuddsbasert plan. ”Tjänstemän” med lønn over SEK 566 000 kroner kan velge alternativ ITP i valgt forsikringsselskap. 6 ansatte har av historiske grunner en alternativ ITP plan med høyere ytelse relatert til alders-, familie og sykepensjon. Infratek har kjøpt forsikring hos Alecta som forvalter og administrerer ITP pensjonsforsikringen. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EFA-Sif, "Sveriges Ingenjörer och Ledarna", tilsvarende 0,8 % av lönn.
             
414 ”Kollektivänstallda” har Avtalspension SAF -LO; en innskuddsplan. I tillegg kommer særskilt avgift i henhold til kollektivavtale om ekstrapensjon EIO-SEF og EIO-SEF tilsvarende 1,0 prosent av lønn. Innskuddsplanen for ”Kollektivänstallda” administreres av Fora.
             
Den ytelsesbaserte ordningen for Infrateks ansatte fungerer som en innskuddsordning for konsernet hvor årlige premier kostnadsføres løpende. Konsernet har ingen pensjonsforpliktelser utover betaling av årlige pensjonspremier. Ansatte som slutter før pensjonsalder, mottar fripolise. Fripolisene forvaltes av de selskap den ansatte har hatt pensjonsopptjening. Infratek har ingen forpliktelse etter at den ansatte har mottatt en fripolise.
             
Pensjoner Finland
Alle selskap i Finland er forpliktet til å tegne obligatorisk tjenestepensjon for sine ansatte. De ansatte i Finland er omfattet av en obligatorisk tjenestepensjonsordning som er innskuddsbasert. Denne ordningen er forsikret i forsikringsselskapet Varma Pension Insurance Company.
             
59 ansatte i det finske datterselskapet hadde tidligere, før selskapet ble kjøpt av Infratek, en ytelsesbasert tilleggspensjon i Fortum Pension Foundation. Denne ytelsesbaserte ordningen sikret en definert pensjon for disse ansatte dersom den obligatoriske ordningen ikke dekket dette beløpet. Når Infratek Finland Oy ble kjøpt av Infratek ble denne ytelsesbaserte avtalen erstattet med en supplerende pensjonsavtale i forsikringsselskapet Mandatum Life i Finland. Denne supplerende pensjonsavtalen blir finansiert gjennom årlige pensjonspremier for å dekke medlemmenes opptjente pensjonsytelser. Premiene blir betalt av Infratek Finland Oy. Den årlige premien dekker de forventede kostnadene knyttet til den supplerende pensjonsordningen og ingen ytterligere forpliktelser er knyttet til selskapet.
             
For disse 59 ansatte eksisterer det også en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. For nærmere informasjon om denne betingede forpliktelsen, se note 28.
NOTE 18
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
 
Per 31. desember 2013 eier Infratek Group AS 79,5 prosent av aksjene i Infratek AS. Det har i løpet av året ikke forekommet nærstående transaksjoner med Infratek Group AS eller nærstående av de. Hafslund ASA og Fortum Nordic AB var frem til og med 26. juni 2013 å betrakte som nærstående parter, hvor Infratek konsernet selger varer og tjenester til Hafslund konsernet og Fortum konsernet, og kjøper i mindre grad varer og tjenester fra Hafslund og Fortum konsernene. Alle transaksjoner mellom partene er basert på markedsmessige betingelser.
         
I perioden hvor Hafslund-konsernet var å anse som nærstående parter i 2013 utgjorde salg av varer og tjenester 201,8 millioner og kjøp av varer og tjenester 7,4 millioner. I samme periode utgjorde salg av varer og tjenester til Fortum-konsernet 224,0 millioner og kjøp av varer og tjenester fra Fortum konsernet 3,7 millioner.
NOTE 19
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
Spesifikasjon andre driftskostnader
   
Millioner kroner
2013
2012
Vedlikeholdskostnader og småanskaffelser
(54)
(54)
Konsulentkostnader
(45)
(50)
Husleie, strøm etc.
(89)
(59)
Salgs- og markedsføringskostnader
(10)
(9)
Kontorkostnader
(18)
(19)
Transportkostnader
(135)
(117)
Andre driftskostnader
(98)
(32)
Sum andre driftskostnader
(448)
(340)
     
Spesifikasjon av honorar til revisor
   
Millioner kroner
2013
2012
Lovpålagt revisjon
(2)
(2)
Attestasjonstjenester
-
-
Skatterådgivning
-
-
Andre tjenester utenfor revisjon
(1)
(1)
Totalt honorar til revisor
(3)
(3)
NOTE 20
LØNNSKOSTNADER
Spesifikasjon av lønnskostnader
   
Millioner kroner
2013
2012
Lønn
(807)
(745)
Arbeidsgiveravgift
(167)
(161)
Pensjonskostnader – ytelsesplaner
(57)
(68)
Pensjonskostnader – tilskuddsplaner
(25)
(26)
Andre ytelser
(37)
(17)
Sum lønnskostnader
(1 093)
(1 017)
     
Gjennomsnittlig antall ansatte
   
 
2013
2012
Norge
700
730
Sverige
803
814
Finland
133
133
Danmark
16
-
Totalt
1 653
1 677
NOTE 21
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Oversikten viser honorar for perioden 1. januar til 31. desember 2013 for ledende ansatte i Infratek konsernet, definert som styret og konsernledelsen.
               
Spesifisert godtgjørelse til styret og ledende ansatte i Infratek 2013
Beløp i tusen kroner
Fastlønn, annen kompensasjon og styrehonorar1), 5)
 
Innskudd i pensjonsordning 6)
Endring opptjente pensjonsrettigheter 6)
   
Navn
Stilling
Bonus2), 5)
Lån
Antall aksjer3)
     
Styret
             
Mimi K. Berdal
Styrets leder
244
-
-
-
-
12 000
Lars Ove Håkansson
Styrets nestleder
-
-
-
-
-
-
Peter Strannegård
Styrets nestleder 7.5. - 26.9
67
-
-
-
-
-
Hans Kristian Rød
Styrets nestleder 1.1. - 7.5
104
-
-
-
-
-
Mari Thjømøe
Styremedlem
-
-
-
-
-
-
Thorbjørn Graarud
Styremedlem
-
-
-
-
-
-
Carl Johan Falkenberg, 4)
Styremedlem
-
-
-
-
-
-
Dag Andresen
Styremedlem 1.1. - 26.09
175
-
-
-
-
2 000
Kari Ekelund Thørud
Styremedlem 1.1. - 26.09
145
-
-
-
-
-
Roger Andrè Hansen
Ansattes representant
887
21
-
48
246
1 500
Rune Tobiassen
Ansattes representant
878
-
10
-
-
1 500
Olle Strömberg
Ansattes representant
SEK 596
-
SEK 35
-
-
-
               
Konsernledelse
             
Lars Bangen
Konsernsjef / Konserndirektør Lokal Infrastruktur
2 010
150
-
164
393
102 000
Vibecke Skjolde
Konserndirektør / CFO
1 777
231
18
-
263
13 500
Alf Engqvist
Konserndirektør Sentral Infrastruktur
SEK 1 770
SEK 114
SEK 57
SEK 576
-
8 000
Lars Erik Finne
Konserndirektør Sikkerhet
1 487
119
29
89
357
61 500
Amund Kristiansen
Konserndirektør / HR
1 282
-
17
-
360
-
Bjørn Frogner
Konsernsjef 1.1. - 25.10
4 983
313
31
179
212
206 000
               
Merk:
1) Fastlønn omfatter lønn, naturalytelser, fordel billån, elektronisk kommunikasjon, mv. i 2013. Prinsippet med trekke ut opptjent bonus i foregående år er endret og bonus medtas nå i utbetalingsåret.
2) Utbetalt i 2013, opptjent i 2012.
3) Aksjer i hovedsak kjøpt til markedskurs. Som del av noteringen ved Oslo Børs desember 2007 fikk alle ansatte rett til å kjøpe inntil 1500 aksjer med 20 prosent rabatt.
4) Carl Johan Falkenberg er rådgiver for Triton-fondene som indirekte eide 50.744.412 aksjer i Infratek AS ved utgangen av 2013.
5) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og 31,4 prosent i Sverige.
6) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og löneskatt med 24,26 prosent i Sverige.
               
Spesifisert godtgjørelse til styret og ledende ansatte i Infratek 2012
Beløp i tusen kroner
Fastlønn, annen kompensasjon og styrehonorar1), 6)
 
Innskudd i pensjonsordning 7)
Endring opptjente pensjonsrettigheter 7)
   
Navn
Stilling
Bonus2), 6)
Lån
Antall aksjer3)
     
Styret
             
Mimi K. Berdal
Styrets leder
235
-
-
-
-
12 000
Hans Kristian Rød, 4)
Styrets nestleder
204
-
-
-
-
-
Tove Elisabeth Pettersen, 5)
Styremedlem
75
-
-
-
-
-
Dag Andresen
Styremedlem
184
-
-
-
-
2 000
Kari Ekelund Thørud, 5)
Styremedlem
78
-
-
-
-
-
Roger Andrè Hansen
Ansattes representant
801
21
-
46
71
1 500
Otto Rune Stokke
Ansattes representant
657
-
-
84
-
-
Kalle Strandberg
Ansattes representant
SEK 477
-
SEK 15
-
-
-
               
Konsernledelse
             
Bjørn Frogner
Konsernsjef
2 786
313
30
162
258
206 000
Vibecke Skjolde
Konserndirektør / CFO
1 652
231
18
-
303
13 500
Lars Bangen
Konserndirektør Lokal Infrastruktur
1 847
150
-
156
114
102 000
Alf Engqvist
Konserndirektør Sentral Infrastruktur
SEK 1 674
114
SEK 41
SEK 530
-
8 000
Lars Erik Finne
Konserndirektør Sikkerhet
1 439
119
28
83
397
61 500
               
Merk:
1) Fastlønn omfatter lønn, naturalytelser, fordel billån, elektronisk kommunikasjon, mv. i 2013 fratrukket opptjent bonus i 2012 men utbetalt i 2013.
2) Opptjent bonus i 2012 som utbetales i 2013 eksklusive feriepenger .
3) Aksjer i hovedsak kjøpt til markedskurs. Som del av noteringen ved Oslo Børs desember 2007 fikk alle ansatte rett til å kjøpe inntil 1500 aksjer med 20 prosent rabatt.
4) Hans Kristian Rød er ansatt i Fortum konsernet som eier 21.074.864 aksjer i Infratek AS.
5) Tove Elisabeth Pettersen fratråde etter avholdt generalforsamling og ble erstattet av Kari Ekelund Thørud. Thørud er ansatt i Hafslund konsernet som eier 27.652.360 aksjer i Infratek AS.
6) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og 31,4 prosent i Sverige.
7) Angitte beløp er i tillegg grunnlag for arbeidsgiveravgift med 14,1 prosent i Norge og löneskatt med 24,26 prosent i Sverige.
               
Betingelser konsernsjef og øvrig konsernledelse
Konsernsjefen har rett til en årlig fastlønn på 2,6 millioner kroner samt rett til bonus begrenset oppad til 50 prosent av fastlønn. Bonusen fastsettes årlig basert på konsernets verdiutvikling i form av aksjekurs, konsernmål og individuell vurdering basert på satte mål. Konsernsjefen har 6 måneders oppsigelsestid. Ved opphør av arbeidsforholdet har han på visse vilkår, i tillegg til oppsigelsestiden, rett til lønn i 18 måneder. Øvrig konsernledelse har rett til en årlig fastlønn på mellom 1,3 million og 1,8 million kroner. Årlig bonus er begrenset oppad til 35 prosent av fastlønn. Bonus fastsettes årlig. Halvparten av utbetalt bonus, både for konsernsjef og øvrig konsernledelse, skal benyttes til kjøp av aksjer i Infratek AS med to års bindingstid gitt at selskapet ikke er i en innsideposisjon. Øvrig konsernledelse har en oppsigelsestid på 6 måneder og ved opphør av arbeidsforholdet, på visse vilkår, i tillegg til oppsigelsestiden, rett til lønn i 12 måneder.
               
Konsernledelsens pensjonsrettigheter varierer med lengde og type stilling innenfor tidligere Hafslund-konsernet. Konserndirektør Lars Erik Finne er medlem av Hafslund Private Pensjonskasse, mens konst. konsernsjef Lars Bangen er medlem av Hafslund Offentlige Pensjonskasse.
               
Pensjonskassene representerer ytelsesbaserte pensjonsordninger på mellom 60 og 70 prosent, oppad begrenset til 12 G (1 G = 85 245 kroner). I tillegg til medlemskap i Hafslund Private Pensjonskasse har Finne en årlig innskuddsbasert pensjonsordning tilsvarende 3 prosent, opptil 12 G. Vibecke Skjolde og Amund Kristiansen har kun innskuddsbasert pensjonsordning på 2 prosent av brutto årslønn opp til 12 G. Konsernledelsens pensjonsalder er 67 år. Norske medlemmer av konsernledelsen har rett til tidligere fratreden i samsvar med den til enhver tid gjeldende AFP-avtale.
               
Alf Engqvist er omfattet av ytelsesbasert pensjonsordning som gjelder tjenestemenn i Sverige (ITP-planen). Ytelsen tilsvarer 10 prosent av lønn mellom 0 og 424 500 svenske kroner, 65 prosent på lønn mellom 424 500 og 1 132 000 svenske kroner og 32,5 prosent på lønn mellom 1 132 000 og 1 698 000 svenske kroner i 2013. Engqvist har i tillegg en innskuddsbasert pensjonsordning på 2 prosent av brutto årslønn. Pensjonsalder er 65 år.
               
Medlemmer av konsernledelsen har gruppelivsforsikring, helseforsikring og er tildelt rentefrie billån på mellom 400 000 og 500 000 kroner, som nedskrives med en tidel av opprinnelig lånebeløp per år. I tillegg er det tildelt årlig biltilskudd. Fordelen inkluderes i kolonnen fastlønn m.m, og rentefordelen blir innberettet. I tillegg tilbys naturalytelser som ADSL (hjemmekontor), mobiltelefon og aviser.
               
Aksjebasert avlønning
Det er ikke inngått avtale om aksjeordning for ansatte i Infratek-konsernet.
               
Godtgjørelse til styret og revisjonsutvalget i Infratek AS
Godtgjørelse til styrets og revisjonsutvalgets medlemmer foreslås av selskapets valgkomité og vedtas av generalforsamlingen.
               
Styrets årlige honorar tilsvarer; styrets leder 248 000 kroner, styrets nestleder 181 000 kroner og øvrige styremedlemmer 160 000 kroner. Revisjonsutvalgets årlige honorar tilsvarer 33 500 kroner pr medlem.
               
Styrets erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret i Infratek AS vedtok 6. februar 2008 erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte, definert som konsernsjef og konsernledelse.
               
Styret vil legge følgende retningslinjer for kompensasjon frem for avstemning på generalforsamlingen i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a.
               
Fastlønn: Fastsettes basert på stillingsinnhold, ansvarsnivå, kompetanse og tid i stilling. Lønnen skal være konkurransedyktig i forhold til ansvarsforhold og industrinivå.
               
Naturalytelser: Til bilhold eller hvor annen tilfredsstillende sikkerhet stilles, kan det tildeles rentefrie lån som nedskrives over 10 år innenfor vedtatte retningslinjer. Det kan videre tildeles et driftstilskudd relatert til bilhold. Utover dette skal naturalytelser i hovedsak knyttes til utgifter til ADSL (hjemmekontor), mobiltelefon og aviser.
               
Årlig bonus: Bonus skal fastsettes og utbetales med utgangspunkt i stillingsnivå og den merverdi som den ansatte eller en gruppe av ansatte har skapt. Årlig bonus for konsernsjef og konsernledelsen skal begrenses oppad til 50 prosent av fastlønn. Unntak fra dette skal avgjøres av styret samt begrunnes i styreprotokollen. Bonusen fastsettes årlig. Konsernmål besluttes av styret.
               
Aksjeordninger: Konsernsjef og konsernledelsen skal omfattes av aksjeordning for alle ansatte. Ved aksjeordninger utover ordning som omfattes av alle ansatte, skal bindingstid benyttes på deler eller hele aksjeordningen.
               
For å styrke båndene mellom ansatte og konsernet, samt gi ansatte i Infratek mulighet til å ta del i konsernets framtidige verdiskaping skal det vurderes å gi alle ansatte mulighet til å få tildelt eller kjøpt aksjer i Infratek AS. Aksjeordninger skal vurderes opp mot annen avlønning og i forhold til konkurransedyktig avlønning innen de markeder selskapet har virksomhet. Aksjer skal tildeles basert på fastsatte nøkkeltall for konsernet samt type stilling, stillingsprosent og ansettelsestid. Eventuelle aksjetilbud skal sees i sammenheng med det totale lønnsoppgjøret for konsernet.
               
Opsjonsordninger: Konsernet benytter ikke opsjonsordninger.
               
Pensjon: Utover de ordninger som er etablert historisk, kan konsernsjef og konsernledelsen ha en innskuddsbasert pensjonsordning på inntil fem prosent av 12 G så sant annet ikke avtales særskilt med styret. Pensjonsalderen for disse skal som hovedregel være 67 år. Konsernsjef og konsernledelsen har rett til tidligere fratreden i samsvar med den til enhver tid gjeldende AFP-avtale.
               
Oppsigelsestid og etterlønn: Konsernsjef og konsernledelsen skal ha en oppsigelsestid på seks måneder. I utvalgte tilfeller og avhengig av stilling kan etterlønn på 12 til 18 måneder benyttes.
               
Samtlige ansatte i konsernledelsen i Infratek har godtgjørelse som sammenfaller med erklæring om lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.
               
Retningslinjene for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse ble første gang vedtatt av styret den 26. oktober 2007. Konsernet vil søke å gjennomføre retningslinjene i konsernet, men respekterer eventuelle tidligere inngåtte avtaler.
NOTE 22
FINANSKOSTNADER
Netto finansposter
   
Millioner kroner
2013
2012
Renteinntekter
1
2
Andre finansinntekter
1
1
Rentekostnader
(3)
(1)
Andre finanskostnader
(7)
(9)
Sum finansposter
(8)
(6)
     
Netto finansposter er negativt påvirket av endring i opsjon knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S med 0,1 millioner. Netto finansposter er videre negativt påvirket med 8,1 millioner som følge av netto rentekostnad på beregnet pensjonsforpliktelse, samt beregnet avkastning på pensjonsmidlene. Se også note 17.
NOTE 23
SKATTEKOSTNAD
Millioner kroner
2013
2012
Betalbar skatt
(20)
(14)
Endring i utsatt skatt
21
(15)
Sum skattekostnad
1
(29)
     
Betalbar skatt i balansen
   
Millioner kroner
2013
2012
Betalbar skattekostnad
20
15
Forskuddsbetalt skatt
(21)
(14)
Betalbar skatt i balansen
(1)
1
     
Avstemming effektiv skattesats
   
Skattekostnaden avviker fra det beløp som hadde framkommet dersom nominell skattesats hadde vært benyttet. Differansen mellom nominell skattesats og effektiv skattesats består av følgende:
Millioner kroner
2013
2012
Resultat før skattekostnad
(61)
96
Skatt beregnet med forventet gjennomsnittlig skattesats (28 %)
17
(27)
Ikke fradragsberettigede kostnader
(6)
(2)
Ikke fradragsberettiget goodwillnedskrivning
(11)
-
Forskjell på grunn av ulik skattesats
(1)
-
Effekt av endret skattesats
3
-
Sum skattekostnad
1
(29)
     
Effektiv skattesats
2 %
30 %
     
Effektiv skattesats for 2013 er negativt påvirket av permanente forskjeller, samt endring i forskjeller som ikke gir grunnlag for beregning av utsatt skatt.
NOTE 24
KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN
   
Spesifikasjon av konsernets kontantstrøm fra drift
         
Millioner kroner
Note
2013
2012
   
Resultat før skattekostnad
 
(61)
96
   
Justeringer for:
         
- av- og nedskrivninger
6, 7
97
41
   
- andre ikke likviditetsmessige poster (husleie)
 
19
1
   
- gevinst/tap salg driftsmidler
 
25
0
   
- endring pensjonsforpliktelse
17
(3)
(12)
   
- finansinntekter/-kostnader
22
(1)
1
   
Endringer i arbeidskapital:
         
- Varer
 
14
2
   
- Kundefordringer og andre fordringer
 
(35)
17
 
 
- Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
 
(10)
(9)
   
- Andre arbeidskapitalposter
 
(1)
(4)
   
Kontantstrøm fra driften
 
44
133
   
Omregningsdifferanse knyttet til arbeidskapitalposter
 
18
(3)
   
Kontantstrøm fra driften før skatt og renter
 
62
130
   
NOTE 25
VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING
Oppkjøp av Infratek Sikkerhed Danmark A/S (tidl. Plahn Systems A/S)
   
10. januar 2013 overtok Infratek Sikkerhet AS 51 prosent av aksjene i det danske sikkerhetsselskapet Plahn Systems A/S. Som del av kjøpet eksisterer det både en salgsopsjon og en kjøpsopsjon knyttet til de resterende 49 prosent av aksjene i selskapet, som forfaller i 2018. På bakgrunn av eksisterende opsjoner, og siden Infratek ikke har full kontroll over hvorvidt minoritetsinteressen skal beholdes i framtiden, er kjøpet etter IFRS å anse for å være kjøp av 100 prosent av aksjene, men med en forpliktelse til å betale resterende 49 prosent av aksjene når opsjonene forfaller i 2018.
 
       
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av Infratek Sikkerhed Danmark A/S er som følger:
   
Millioner kroner
2013
   
Kjøpesum 51 % av aksjene
6
   
Estimert verdi opsjon resterende 49 %
5
   
Totalt vederlag
11
   
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
2
   
Goodwill
9
   
       
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 10. januar 2013:
 
Millioner kroner
Virkelig verdi
   
Varige driftsmidler
2
   
Varelager
2
   
Kundefordringer og andre fordringer
12
   
kontanter og kontantekvivalenter
2
   
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
(15)
   
Langsiktig lån
(1)
   
Anskaffede netto eiendeler
2
   
       
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
     
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
 
       
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
     
Millioner kroner
2013
   
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
2
   
Kontantvederlag 51 %
(6)
   
Netto kontantvederlag
(4)
   
       
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
     
Kjøpet av Plahn Systems A/S ble gjort med virkning fra 10. januar 2013. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2013 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 10. januar 2013 - 31. desember 2013.
 
       
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2013:
 
       
Millioner kroner
2013
   
Driftsinntekter
46
   
Driftsresultat
2
   
       
Oppkjøp av Infratek Säkerhet Sverige AB
   
Infratek Sikkerhet AS har med virkning fra 10. juli 2013 utøvet kjøpsopsjonen på de resterende aksjene i Infratek Säkerhet Sverige AB. Fra før av hadde Infratek Sikkerhet AS en eierprosent på 51 prosent i selskapet. Ved utøvelse av kjøpsopsjonen i juli 2013 betalte Infratek Sikkerhet 6,4 millioner for de resterende 49 prosentene av selskapet. Det har ikke oppstått ny goodwill som følge av kjøpet av den resterende eierandelen.
 
       
Oppkjøp av WKTS AB (Wigh Kellokumpu Track Service AB)
   
2. februar 2012 overtok Infratek Sverige AB 100 prosent av aksjene i det svenske jernbaneselskapet WKTS AB.
 
       
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av WKTS AB er som følger:
   
Millioner kroner
2012
   
Kjøpesum 100 % av aksjene
13
   
Totalt vederlag
13
   
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
5
   
Goodwill
7
   
       
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 2. februar 2012:
 
Millioner kroner
Virkelig verdi
   
Varige driftsmidler
5
   
Varelager
1
   
Kundefordringer og andre fordringer
7
   
Kontanter og kontantekvivalenter
3
   
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
(8)
   
Langsiktig lån
(2)
   
Anskaffede netto eiendeler
5
   
       
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
     
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
 
       
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
     
Millioner kroner
2012
   
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
3
   
Kontantvederlag 100 %
(13)
   
Netto kontantvederlag
(10)
   
       
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
     
Kjøpet av WKTS AB ble gjort med virkning fra 2. februar 2012. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2012 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 2. februar 2012 - 31. desember 2012.
 
       
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2012:
 
       
Millioner kroner
2012
   
Driftsinntekter
28
   
Driftsresultat
1
   
       
Oppkjøp av Infratek Mätkontrol AB (tidl. Emsab AB)
     
6. mars 2012 overtok Infratek Sverige AB 100 prosent av aksjene i det svenske selskapet Emsab AB, et akkreditert laboratorium som utfører kalibrering av blant annet elinstrumenter, elmålere og målesystem.
 
       
Oppkjøpsanalyse knyttet til oppkjøpet av Infratek Mätkontroll AB er som følger:
   
Millioner kroner
2012
   
Kjøpesum 100 % av aksjene
4
   
Totalt vederlag
4
   
Virkelig verdi anskaffede netto eiendeler
0
   
Goodwill
4
   
       
Observerbare eiendeler og gjeld knyttet til oppkjøpet per 6. mars 2012:
 
Millioner kroner
Virkelig verdi
   
Kundefordringer og andre fordringer
1
   
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
(1)
   
Anskaffede netto eiendeler
0
   
       
Goodwill knyttet til oppkjøpet:
     
Etter at virkelig verdi knyttet til alle identifiserbare eiendeler og gjeld er evaluert, sitter konsernet igjen med en nettopost som er aktivert som goodwill. Beregnet goodwill er aktivert i konsernets balanse basert på en forventing om at synergieffekter med konsernets allerede bestående virksomhet vil gi konsernet muligheter for økt inntektsvekst i framtiden. Se for øvrig note 7. Goodwill posten gir ikke rett til skattemessig fradrag.
 
       
Netto kontantutlegg knyttet til kostprisen
     
Millioner kroner
2012
   
Virkelig verdi av overtatte likvide midler på oppkjøpstidspunktet
-
   
Kontantvederlag 100 %
(4)
   
Netto kontantvederlag
(4)
   
       
Påvirkning på årets resultat av oppkjøpte selskap
     
Kjøpet av Emsab AB ble gjort med virkning fra 6. mars 2012. Selskapets resultat som er inkludert i konsernets resultat for 2012 er av denne grunn opptjent resultat i perioden 6. mars 2012 - 31. desember 2012.
 
       
Det kjøpte selskapet har bidratt med følgende driftsinntekter og driftsresultater i konsernets årsresultat for 2012:
 
       
Millioner kroner
2012
   
Driftsinntekter
25
   
Driftsresultat
1
   
NOTE 26
SALG AV DATTERSELSKAPER
Med effekt fra 30. september 2013 ble datterselskapet Eiendomssikring AS solgt for 24,5 millioner kroner.
 
       
Konsernbalansen knyttet til Eiendomssikring AS på salgstidspunktet fordelte seg på følgende måte:
 
       
Bokført verdi av eiendeler og gjeld på salgstidspunktet:
     
Millioner kroner
2013
   
Utsatt skattefordel
-
   
Goodwill
14
   
Varelager
8
   
Kundefordringer og andre fordringer
4
   
Kontanter og kontantekvivalenter
3
   
Driftsgjeld
(9)
   
Bokført verdi av solgte eiendeler og gjeld
20
   
Salgspris inkludert salgskostnader
25
   
Gevinst ved salg av Eiendomssikring AS
5
   
       
Netto kontantvederlag ved salg av Eiendomssikring AS
     
Millioner kroner
2013
   
Salgsbeløp*
15
   
Kontanter og kontantekvivalenter i Eiendomssikring AS
(3)
   
Netto kontantvederlag ved salg av Eiendomssikring AS
12
   
       
* Ved salgstidspunktet 30. september 2013 mottok Infratek Sikkerhet AS 15 millioner. Resterende beløp på 9,5 millioner betales den 1. mars 2014.
 
       
Resultat fra avviklet virksomhet (Eiendomssikring AS)
     
Millioner kroner
2013
2012
 
Driftsinntekter
21
31
 
Driftsresultat
3
5
 
Skattekostnad
(1)
(2)
 
Årsresultat
2
3
 
Gevinst ved salg av Eiendomssikring AS
5
-
 
Årsresultat fra avviklet virksomhet
7
3
 
NOTE 27
GARANTIFORPLIKTELSER
 
Spesifikasjon av andre avsetninger og forpliktelser
   
Millioner kroner
2013
2012
 
Garantiforpliktelser
1
1
 
Avsetninger for husleieforpliktelser
19
-
 
Totalt andre avsetninger og forpliktelser
20
1
 
       
Totale garantiforpliktelser utgjør 1 million kroner i konsernet pr 31. desember 2013. Bokførte framtidige garantiforpliktelser er skjønnsmessige beregnet, men historisk erfaring er lagt til grunn.
 
       
Konsernet inngikk i 2009 en tiårs leiekontrakt knyttet til Breivollveien 31, som følge av salg av virksomhet og andre tilpasninger har selskapet i dag ledige lokaler. Ledige lokaler i Breivollveien har vært annonsert for utleie i to år uten resultat og er vurdert til å oppfylle kriteriet for tapsbringende kontrakt i henhold til gjeldende regelverk for regnskapsrapportering.
       
Infratek har siden 2010 leid ut 4. etasje på fremleie og som et ledd i gjennomgangen av konsernets forpliktelser er det gjort en oppdatert vurdering av kontantstrømmene i fremleieavtalen. Ny vurdering av metode for allokering av felleskostnader tilsier at konsernet har et tap på leiekontrakten som løper ut 2018. Avsetningen er gjort med utgangspunkt i kontraktsfestede utbetalinger over gjenværende leieperiode, og det foreligger dermed lav usikkerhet knyttet til forpliktelsens størrelse. Kravet for måling av avsetningen innfrir vilkårene for beste estimat av forpliktelsen. I beregningen er det brukt SSB sin langtidsprognose for KPI med 2,2 prosent og diskonteringsrente hentet fra 5 årig langtidsprognose for risikofri rente basert på statsobligasjonsrenter for den gjenværende kontraktsperioden, pt. 2,07 prosent.
       
Beste estimat for tap på husleiekontrakten i Breivollveien er 24,5 millioner ved utgangen av 2013, hvorav 5 millioner er klassifisert som kortsiktig mens resterende 19,5 millioner er langsiktige.
NOTE 28
BETINGEDE FORPLIKTELSER
     
Betingede forpliktelser knyttet til norske og finske ansatte
For 59 av de ansatte i Infrateks finske datterselskap; Infratek Finland Oy, som tidligere var medlemmer av Fortum Pension Foundation eksisterer det en betinget forpliktelse ved eventuell oppsigelse initiert fra selskapets side. Ved en eventuell oppsigelse av ansatte initiert fra selskapets side, er Infratek Finland Oy forpliktet til å kompensere for eventuell forskjell mellom estimert definert pensjonsytelse ifølge den ytelsesbaserte supplerende pensjonsavtalen og opptjent pensjon fra den obligatoriske tjenestepensjonsordningen. Størrelsen på beløpet er avhengig av om den ansatte fortsetter å opptjene pensjon i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen etter oppsigelsen eller ikke. Denne betingede forpliktelsen er estimert til mellom EURO 6 000 og 7 000 pr. år pr. ansatt. Gjennomsnittlig alder på disse 59 ansatte er ca. 58 år pr 31. desember 2013.
           
Infratek Service AS, innfusjonert i Infratek Norge AS (Infratek Entreprenør AS) i 2009, overtok 25 ansatte fra Halden E-verk i 1992. Disse ansatte ble overflyttet til KLP i 1992 men har historiske pensjonsrettigheter opptjent i Halden Kommunale Pensjonskasse. Det er siden overtakelsen i 1992 ikke mottatt krav om reguleringspremie eller liknende fra Halden Kommunale Pensjonskasse. Infratek Norge AS (Infratek Entreprenør AS) anser på denne bakgrunn at man ikke har en forpliktelse overfor Halden Kommunale Pensjonskasse.
           
Bank- og konserngarantier
Som sikkerhet for enkelte forpliktelser kjøper konsernet bankgarantier. Disse bankgarantiene utgjorde per 31. desember 2013 166,3 millioner hvorav skattetrekksgarantier med 30,3 millioner og prosjektgarantier med 136,0 millioner. Tilsvarende garantier i 2012 utgjorde henholdsvis 30,2 millioner og 71,5 millioner.
           
I tillegg er det gitt konserngarantier på 61,3 millioner, i fjor var tilsvarende beløp 44,2 millioner.
NOTE 29
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
   
Infratek overdrar sikkerhetsvirksomheten i Finland til Turvatiimi Oyj
     
Infratek, ved forretningsområdet Sikkerhet, solgte den 14. februar 2014 kundeporteføljen i sikkerhetsvirksomheten i Finland til selskapet Turvatiimi Oyj. De seks ansatte i Infratek Security Finland Oy blir alle med over til Turvatiimi.
           
Infratek har flere nordiske sikkerhetskunder med virksomhet i Finland. For å håndtere det finske sikkerhetsmarkedet fremover, inngikk Infratek og Turvatiimi en partneravtale. Turvatiimi har landsdekkende virksomhet i Finland innen manuelle sikkerhetstjenester og er børsnotert i Helsinki.
           
Vedtak om strykning av Infratek AS fra notering på Oslo Børs
     
Oslo Børs vedtok den 18. mars 2014 å stryke aksjene i Infratek AS fra notering på Oslo Børs. Strykning av aksjene ble gjennomført i henhold til løpende forpliktelser pkt. 15.1 (4), jf. Lov om regulerte markeder (børsloven) § 25 (1). På dette grunnlag fattet Oslo Børs den 18. mars 2014 følgende vedtak:
           
Aksjene i Infratek AS strykes fra notering på Oslo Børs. Siste noteringsdag var den 20. mars 2014.
           
Vedtak om omdanning fra allmennaksjeselskap til aksjeselskap
     
Ekstraordinær generalforsamling vedtok den 10. mars 2014 omdannelse av selskapet Infratek ASA til aksjeselskap, jf allmennaksjeloven §15-1. Vedtaket har trådt i kraft i forbindelse med at selskapets aksjer er strøket fra notering på Oslo Børs, og omdannelsen ble registrert i Foretaksregisteret 28. mars 2014.
           
Styret og ledelsen i Infratek er ikke kjent med ytterligere hendelser etter balansedagen som kan påvirke resultat, balanse, kontantstrømoppstilling eller oppstilling over endringer i egenkapital.
NOTE 30
 
SELSKAPER SOM INNGÅR I KONSOLIDERINGEN
Selskap
 
Forretningsadresse
Eierandel i prosent
Infratek AS (mor)
 
Oslo, Norge
100
Infratek Norge AS
 
Oslo, Norge
100
Infratek Sverige AB 1)
 
Stockholm, Sverige
100
Infratek Finland OY
 
Helsinki, Finland
100
Infratek Mätkontroll Sverige AB
 
Storvik, Sverige
100
Infratek Elsikkerhet AS
 
Oslo, Norge
100
Infratek Sikkerhet AS
 
Oslo, Norge
100
Infratek Sikkerhed Danmark A/S 2)
 
Frederiksværk, Danmark
51
Infratek Säkerhet Sverige AB 3)
 
Stockholm, Sverige
100
Infratek Security Finland Oy
 
Helsinki, Finland
100
       
1) Wigh Kellokumpu Track Service AB ble i 2013 fusjonert inn i Infratek Sverige AB.
2) Infratek overtok 10. januar 2013 51 prosent av aksjene i Infratek Sikkerhed Danmark A/S (tidl. Plahn Systems A/S). Som del av kjøpet eksisterer det en salgs- og en kjøpsopsjon på de resterende 49 prosent som medfører at selskapet blir ansett for å bli eid 100 prosent i konsernregnskapet. Reell eierandel er imidlertid 51 prosent i selskapsregnskapet til Infratek Sikkerhet AS.
3) Infratek Sikkerhet overtok 10. juli 2013 de resterende 49 prosent av aksjene i Infratek Säkerhet Sverige AB (tidl. Unisec Varularm AB).