Resultatregnskap Konsern

NOTE 2
SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPENE
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Disse prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder som er presentert, dersom ikke annet framgår av beskrivelsen.
                 
Selskapet er et aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Breivollveien 31, Oslo. Selskapet var notert på Oslo Børs, men hadde siste noteringsdag 20. mars 2014 og er nå strøket fra notering.
                 
2.1 Rammeverk for regnskapsavleggelsen
Konsernregnskapet til Infratek AS er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) og fortolkninger fra IFRS fortolkningskomite (IFRIC) som fastsatt av EU.
                 
Konsernregnskapet er basert på et modifisert historisk kostprinsipp. Avvikene gjelder i hovedsak verdiregulering av finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder derivater) til virkelig verdi over resultatet. Disse forskjellene har ingen påvirkning på årsregnskapet til Infratek konsernet for 2013 med unntak av opsjonsverdi knyttet til utkjøpsforpliktelse for Infratek Sikkerhed Danmark A/S se note 15 og 25. Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder med stor grad av skjønnsmessige vurderinger, høy kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
                 
Konsernregnskapet er avlagt under forutsetningen om fortsatt drift.
                 
2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger
a) Nye og endrede regnskapsstandarder som er tatt i bruk av konsernet:
Fra 1. januar 2013 er følgende standarder tatt i bruk som påvirker regnskapet i større grad:
                 
· IFRS 13 Måling av virkelig verdi har som må å styrke konsistensen og redusere kompleksiteten ved å gi en klar definisjon av virkelig verdi, og er en felles kilde for kravene til måling av virkelig verdi og noteopplysninger til bruk for alle standarder der virkelig verdi er anvendt. Standarden øker ikke bruken av virkelig verdi, men gir veiledning i hvordan den skal fastsettes når virkelig verdi kreves eller tillates av andre standarder.
                 
· IAS 1 Presentasjon av finansregnskap er endret og medfører at poster i utvidet resultat grupperes etter hvorvidt de senere kan omklassifiseres til det tradisjonelle resultatet.
                 
· IAS 19 Ansattytelser ble revidert i 2011 med virkning fra 1. januar 2013. Endringene medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat når disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet endret i 2011 regnskapsprinsipp knyttet til pensjoner og bokførte alle estimatavvik i utvidet resultat. Implementering av beregningsmetode for netto rentebeløp fikk ingen vesentlig beløpsmessig påvirkning på konsernregnskapet i 2012, da benyttet diskonteringsrente var lik renten for avkastning på midlene for perioden. Konsernet tidliganvendte standarden fra 2012.
                 
b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse.
                 
· IFRS 9 Finansielle instrumenter omhandler klassifikasjon, måling og innregning av finansielle eiendeler og forpliktelser samt sikringsbokføring. IFRS 9 ble utgitt i november 2009, oktober 2010 og november 2013. Den erstatter de deler av IAS 39 som omhandler tilsvarende problemstillinger. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i to kategorier: de som skal måles til virkelig verdi og de som skal måles til amortisert kost. Målekategori bestemmes ved første gangs regnskapsføring av eiendelen. Klassifiseringen avhenger av enhetens forretningsmodell for styring av sine finansielle instrumenter og karakteristikken av kontantstrømmene til det enkelte instrumentet. For finansielle forpliktelser viderefører standarden stort sett kravene i IAS 39. Den største endringen er at i tilfeller der virkelig verdi-opsjonen er tatt i bruk for en finansiell eiendel, skal endringer i virkelig verdi som skyldes endring i enhetens egen kredittrisiko innregnes i utvidet resultat og ikke i det tradisjonelle resultatet, med mindre dette fører til en situasjon der sammenstilling ikke oppnås ("accounting mismatch"). IFRS 9 medfører en rekke endringer og forenklinger som vil føre til at muligheten for bruk av sikringsbokføring vil øke. Konsernet har fortsatt ikke fullt ut vurdert virkningen av IFRS 9. Konsernet vil også vurdere virkningen av de resterende deler av IFRS 9 når disse er fullført. Ikrafttredelsesdatoen for IFRS 9 er ennå ikke bestemt, men vil ikke være tidligere enn 1. januar 2017.
                 
· IFRS 10 Konsoliderte finansregnskap er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Standarden har ingen ny virkning på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRS 11 Felleskontrollerte ordninger fokuserer på rettighetene og forpliktelsene til partene i ordningen mer enn den juridiske strukturen. Fellesordningene deles i to ulike slag; Felleskontrollerte driftsordninger og Felleskontrollerte virksomheter. Felles drift oppstår når deltakerne har rettigheter over eiendelene og er ansvarlig for forpliktelsene til ordningen. En deltaker i felles drift regnskapsfører sin andel av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader. Felles virksomhet oppstår når deltakerne har rettigheter knyttet til netto eiendeler i ordningen. Slike ordninger regnskapsføres etter egenkapitalmetoden. Den såkalte bruttometoden eller proporsjonal konsolidering er ikke lenger tillatt. IFRS 11 vil ikke ha en vesentlig effekt på konsernregnskapet. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRS 12 Noteopplysninger om investeringer i andre enheter inneholder alle noteopplysninger for eierinteresser i andre enheter inkludert fellesordninger, tilknyttede selskap, strukturerte enheter og andre selskaper som ikke konsolideres. Standarden trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IAS 36 Verdifall på eiendeler. Endringer gjelder opplysninger om gjenvinnbart beløp for ikke-finansielle eiendeler. Endringen fjernet enkelte noteopplysningskrav knyttet til gjenvinnbart beløp for kontantgenererende enheter som (ved et uhell) ble innført ved utgivelsen av IFRS 13. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2014.
                 
· IFRIC 21 Særavgifter regulerer regnskapsføringen av forpliktelser til å betale særavgifter. Fortolkningen gjelder ikke skatt på inntekt. Fortolkningen presiserer hva som er den hendelsen som gir opphav til en regnskapsmessig forpliktelse. Konsernet er ikke pliktig til å betale vesentlige særavgifter, så påvirkningen på regnskapet vil være uvesentlig.
                 
For øvrig er det ingen andre IFRS'er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på konsernregnskapet.
                 
2.2 Konsolideringsprinsipper
a) Datterselskaper
Datterselskaper er selskaper der konsernet har makt til å utforme enhetens finansielle og operasjonelle retningslinjer, normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger kontroll tas også virkningen av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen med i vurderingen. Datterselskaper konsolideres fra det tidspunktet hvor konsernet oppnår kontroll, og konsolideringen opphører når kontrollen over datterselskapet opphører.
                 
Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Vederlaget som er ytt måles til virkelig verdi av overførte eiendeler, pådratte forpliktelser og utstedte egenkapitalinstrumenter. Inkludert i vederlaget er også virkelig verdi av alle eiendeler eller forpliktelser som følge av avtale om betinget vederlag. Utgifter knyttet til virksomhetssammenslutning kostnadsføres når de påløper. Identifiserbare eiendeler og gjeld regnskapsføres til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Ikke-kontrollerende eierinteresser i det oppkjøpte foretaket måles fra gang til gang enten til virkelig verdi, eller til sin andel av det overtatte foretakets nettoeiendeler.
                 
Når virksomheten erverves i flere trinn skal eierandelen fra tidligere kjøp verdsettes på nytt til virkelig verdi på kontrolltidspunktet med resultatføring av verdiendringen.
                 
Betinget vederlag måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Etterfølgende endringer i virkelig verdi av det betingede vederlaget skal i henhold til IAS 39 resultatføres eller føres som en endring i det utvidete resultatregnskapet dersom det betingede vederlaget klassifiseres som en eiendel eller gjeld. Det foretas ikke ny verdimåling av betingede vederlag klassifisert som egenkapital, og etterfølgende oppgjør føres mot egenkapitalen.
                 
Dersom summen av vederlaget, virkelig verdi av tidligere eierandeler og eventuell virkelig verdi av ikke-kontrollerende eierinteresser overstiger virkelig verdi av identifiserbare nettoeiendeler i det oppkjøpte selskapet, balanseføres differansen som goodwill. Er summen lavere enn selskapets nettoeiendeler, resultatføres differansen.
                 
Konserninterne transaksjoner, mellomværende, inntekter og kostnader elimineres. Gevinst- og tapselement i en balanseført eiendel oppstått som følge av en konsernintern transaksjon, elimineres også. Regnskapsprinsipper i datterselskaper omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
                 
b) Endring i eierinteresser i datterselskaper uten tap av kontroll
Transaksjoner med ikke-kontrollerende eiere i datterselskaper som ikke medfører tap av kontroll behandles som egenkapitaltransaksjoner. Ved ytterligere kjøp føres forskjellen mellom vederlaget og aksjenes forholdsmessige andel av balanseført beløp av nettoeiendeler i datterselskapet mot egenkapitalen til morselskapets eiere. Gevinst eller tap ved salg til ikke-kontrollerende eiere føres tilsvarende mot egenkapitalen.
                 
c) Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller finansiell eiendel. Beløp som tidligere er ført i utvidet resultat relatert til dette selskapet behandles som om konsernet hadde avhendet underliggende eiendeler og gjeld. Dette vil kunne innebære at beløp som tidligere er ført i utvidet resultat reklassifiseres til resultat.
                 
2.3 Segmentinformasjon
Driftssegmenter rapporteres på samme måte som ved intern rapportering til selskapets øverste beslutningstaker. Selskapets øverste beslutningstaker, som er ansvarlig for allokering av ressurser til og vurdering av inntjening i driftssegmentene, er definert som konsernledelsen.
                 
2.4 Omregning av utenlandsk valuta
a) Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske området der enheten opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet presenteres i norske kroner (NOK) som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
                 
b) Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen. Valutagevinster og tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner og ved omregning av pengeposter (eiendeler og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres som finans.
                 
c) Konsernselskaper
Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
                 
i) Balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen.
ii) Resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen).
iii) Omregningsdifferanser føres mot utvidet resultat og spesifiseres separat i egenkapitalen som egen post.
                 
Goodwill og merverdier ved oppkjøp av en utenlandsk enhet behandles som eiendeler og forpliktelser i den oppkjøpte enheten og omregnes til balansedagens kurs. Valutadifferanser som oppstår føres over utvidet resultat.
                 
2.5 Varige driftsmidler
Varige driftsmidler regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet.
                 
Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat når det er sannsynlig at framtidige økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i den perioden utgiftene pådras.
                 
Andre driftsmidler avskrives etter den lineære metode slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi med årlige avskrivningssatser som følger:
                 
Påkostninger leide lokaler*
10 år
         
Bygninger
30 år
         
Driftsløsøre, inventar, transportmidler, etc.
3-12 år
         
IT-utstyr (Hardware)
3 år
         
                 
*) Påkostninger leide lokaler blir avskrevet i henhold til lengden på det aktuelle lokalets leiekontrakt.
                 
Driftsmidlenes utnyttbare levetid, samt restverdi, revurderes på balansedagen og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på et driftsmiddel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (se note 2.7).
                 
Gevinst og tap ved avgang driftsmidler resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
                 
2.6 Immaterielle eiendeler
a) Goodwill
               
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap ved salg av virksomhet inkluderer balanseført verdi av goodwill tilhørende den solgte virksomheten.
                 
For senere vurdering av behov for nedskrivning av goodwill blir goodwill på oppkjøpstidspunktet allokert til aktuelle kontantgenererende enheter eller grupper av kontantgenererende enheter som forventes å få fordeler av oppkjøpet hvor goodwill oppstod. Hver enhet eller gruppe av enheter hvor goodwill har blitt allokert representerer det laveste nivået i foretaket hvor goodwill følges opp for interne ledelsesformål.
                 
Nedskrivning vurderes årlig, eller oftere om det forekommer hendelser eller endrede omstendigheter som indikerer et mulig verdifall. Balanseført verdi sammenlignes med gjenvinnbart beløp, som er det høyeste av bruksverdi og virkelig verdi fratrukket salgsutgifter. Eventuell nedskrivning kostnadsføres og blir ikke reversert i påfølgende perioder.
                 
b) Programvare og lisenser
Programvare og lisenser består av investeringer knyttet til konsernets ERP system (IFS) som er balanseført til anskaffelseskost med fradrag for avskrivninger, samt etablering av egen IKT plattform. Avskrivningsplanen for IKT investeringer er delt inn i to for bedre å gjenspeile forventet faktisk utnyttbar levetid, en avskringsplan for grunninvesteringen i ERP og en for utvikling av ERP systemet og andre IKT investeringer.
                 
IKT Grunninvesteringer
10 år
         
IKT Annet
3-5 år
         
                 
2.7 Verdifall på ikke-finansielle eiendeler
Immaterielle eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid og goodwill avskrives ikke, men testes årlig for verdifall. Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler som avskrives, vurderes for verdifall når det foreligger indikatorer på at framtidig inntjening ikke kan forsvare balanseført verdi. En nedskrivning resultatføres med forskjellen mellom balanseført verdi og gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi.
                 
Ved vurdering av verdifall grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer (kontantgenererende enheter). Ved hver rapporteringsdato vurderes mulighetene for reversering av tidligere nedskrivninger på anleggsmidler (unntatt goodwill).
                 
2.8 Finansielle eiendeler og forpliktelser
Konsernet har finansielle eiendeler i kategorien utlån og fordringer. Utlån og fordringer er ikke-derivate finansielle eiendeler med fastsatte betalinger som ikke omsettes i et aktivt marked. Utlån og fordringer klassifiseres som omløpsmidler med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Om det sistnevnte er tilfelle, klassifiseres de som anleggsmidler. Finansielle eiendeler balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med tillegg av transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden justert for avsetning for estimert tap.
                 
Konsernet har finansielle forpliktelser i kategoriene til virkelig verdi over resultatet og til amortisert kost. Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi, med etterfølgende resultatføring av endringer i instrumentenes virkelige verdier. Finansielle forpliktelser til amortisert kost balanseføres ved anskaffelse til virkelig verdi med fradrag for transaksjonskostnader, med etterfølgende måling til amortisert kost i henhold til den effektive rentemetoden.
                 
2.9 Varer
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi. Anskaffelseskost beregnes ved bruk av først-inn, først-ut-metoden (FIFO).
                 
2.10 Kundefordringer
Kundefordringer oppstår ved omsetning av varer eller tjenester som er innenfor den ordinære driftssyklusen. Dersom oppgjør forventes innen ett år eller mindre, klassifiseres fordringene som omløpsmidler. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres fordringene som anleggsmidler.
                 
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntrufne tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det foreligger objektive indikatorer på at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Avsetningen utgjør forskjellen mellom pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventete kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.
                 
2.11 Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, andre kortsiktige, lett omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid og trekk på kassekreditt.
                 
2.12 Leverandørgjeld
Leverandørgjeld er forpliktelser til å betale for varer eller tjenester som er levert fra leverandørene til den ordinære driften. Leverandørgjeld er klassifisert som kortsiktig dersom den forfaller innen ett år eller kortere. Dersom dette ikke er tilfelle, klassifiseres det som langsiktig.
                 
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.
                 
2.13 Aksjekapital og overkurs
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital. Kostnader knyttet direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner, føres som en reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
                 
2.14 Betalbar og utsatt skatt
Skattekostnaden for en periode består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Hvis det er tilfelle, blir skatten også ført direkte mot egenkapitalen eller utvidet resultat. Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak er vedtatt av skattemyndigheter på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og generer skattepliktig inntekt som er gjeldende for beregning av skattepliktig inntekt. Ledelsen vurderer de standpunkt man har hevet i selvangivelsen der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas avsetninger til forventede skattebetalinger.
                 
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på eiendeler og gjeld ved bruk av gjeldsmetoden. Utsatt skatt beregnes ikke på goodwill. Dersom konsernet deltar i en transaksjon om kjøp av en eiendel eller gjeld som ikke er en del av en foretaksintegrasjon, regnskapsføres ikke utsatt skatt på transaksjonstidspunktet. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres, eller når den utsatte skatten gjøres opp. Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at framtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
                 
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig framtid.
                 
Utsatt skattefordel og utsatt skatt skal motregnes dersom det er en juridisk håndhevbar rett til å motregne eiendeler ved betalbar skatt mot forpliktelser ved betalbar skatt, og utsatt skattefordel og utsatt skatt gjelder inntektsskatt som ilegges av samme skattemyndighet for enten samme skattepliktige foretak eller forskjellige skattepliktige foretak som har til hensikt å gjøre opp forpliktelser og eiendeler ved betalbar skatt netto.
                 
2.15 Pensjonsforpliktelser, bonusordninger og andre kompensasjonsordninger overfor ansatte
                 
a) Pensjonsforpliktelser
Selskapene i konsernet har ulike pensjonsordninger. Pensjonsordningene er generelt finansiert gjennom innbetalinger til forsikringsselskaper eller pensjonskasser slik disse fastsettes ved periodiske aktuarberegninger. Konsernet har både ytelsesplaner og innskuddsplaner.
                 
Ytelsesplan
               
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser for ytelsesplaner beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag, basert på forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, uførhet og frivillig avgang. Diskonteringsrenten er fastsatt på bakgrunn av renten for foretaksobligasjoner av høy kvalitet hensyntatt gjennomsnittlig gjenværende løpetid.
                 
Aktuarmessige tap og gevinster som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres løpende mot utvidet resultat, etter avsetning for utsatt skatt. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner resultatføres direkte. Arbeidsgiveravgift inngår som en del av pensjonsforpliktelsen og som en del av estimatavviket som vises i totalresultatet.
                 
Netto pensjonsmidler for overfinansierte ordninger er balanseført til virkelig verdi, og klassifisert som langsiktig eiendel. Netto pensjonsforpliktelser for underfinansierte ordninger og ikke fondsbaserte ordninger som dekkes over drift er klassifisert som langsiktig gjeld. Periodens netto pensjonskostnad fordeles mellom lønnskostnader og netto finansposter, hvor periodens pensjonsopptjening klassifiseres som lønnskostnader og netto rentekostnad på den beregnede forpliktelsen og beregnet avkastning på pensjonsmidlene klassifiseres som netto finansposter.
                 
Innskuddsplan
               
En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag i tilfelle enheten ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder. Ved innskuddsplaner betaler konsernet innskudd til privat administrerte forsikringsordninger for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er betalt. Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetalte innskudd balanseføres som en eiendel i den grad innskuddet kan refunderes eller redusere framtidige innbetalinger.
                 
Innskuddsbaserte pensjonsordninger finnes bokført i både norske, svenske, finske og danske datterselskap.
                 
b) Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes før det normale tidspunktet for pensjonering, eller når en ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til enten å avslutte arbeidsforholdet til en eller flere ansatte i henhold til en formell, detaljert plan som ikke kan trekkes tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller mer en 12 måneder etter balansedagen, diskonteres til nåverdi.
                 
2.16 Avsetninger
Konsernet regnskapsfører avsetninger for restrukturering og rettslige krav når: a) det eksisterer en juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, b) det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og c) forpliktelsens størrelse kan estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetning for restruktureringskostnader omfatter termineringsgebyr på leiekontrakter og sluttvederlag til ansatte. Det avsettes ikke for framtidige driftstap.
                 
I tilfeller hvor det foreligger flere forpliktelser av samme natur, fastsettes sannsynligheten for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved å vurdere gruppen under ett. Avsetning for gruppen regnskapsføres selv om sannsynligheten for oppgjør knyttet til gruppens enkeltelementer kan være lav.
                 
Avsetninger måles til nåverdien av forventete utbetalinger for å innfri forpliktelsen. Det benyttes en diskonteringssats før skatt som reflekterer nåværende markedssituasjon og risiko spesifikk for forpliktelsen. Økningen i forpliktelsen som følge av endret tidsverdi føres som finanskostnad.
                 
2.17 Inntektsføring
Inntekter resultatføres som følger:
                 
a) Salg av varer og tjenester
Inntekter fra salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av mottatte betalinger, fratrukket merverdiavgift, returer, rabatter og prisavslag. Konserninternt salg elimineres. Salg resultatføres når inntektene kan måles pålitelig og det er sannsynlig at de økonomiske fordelene forbundet med transaksjonen vil tilflyte konsernet.
                 
b) Anleggskontrakter
Kontraktskostnader resultatføres når de påløper. Dersom utfallet av en anleggskontrakt ikke kan måles pålitelig, settes kontraktsinntekten lik kontraktskostnaden i den utstrekning det er sannsynlig at kostnadene blir gjenvunnet. Dersom kontraktsfortjenesten på en anleggskontrakt kan estimeres pålitelig regnskapsføres inntektene og kostnadene over kontraktsperioden. Dersom det er sannsynlig at kontraktskostnadene vil overskride kontraktsinntekten, regnskapsføres det forventede tapet umiddelbart.
                 
Kontraktsendringer, krav og insentivbaserte betalinger er inkludert i kontraktsinntektene i den grad de er avtalt med kunden og kan måles pålitelig.
                 
Konsernet anvender løpende avregning. Fullføringsgraden beregnes ved å ta utgangspunkt i påløpte kostnader for anleggskontrakten i forhold til totalt estimerte kostnader. Ved fastsettelsen av fullføringsgraden ses det bort fra påløpte kostnader som gjelder fremtidige aktiviteter på en kontrakt. Disse kostnadene klassifiseres som varer, forskuddsbetaling eller andre omløpsmidler avhengig av kostnadstypen.
                 
For kontrakter hvor kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), overstiger fakturerte beløp, balanseføres det overskytende som kundefordringer. For kontrakter hvor fakturerte beløp overstiger kontraktsinntekter (fratrukket evt. tap på tapskontrakter), balanseføres det overskytende som leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld.
                 
c) Royalty
Royalty resultatføres når de opptjenes, i samsvar med reelt innhold i den underliggende avtalen.
                 
2.18 Leieavtaler
Leiekontrakter der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetalinger fra operasjonelle leieavtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
                 
Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll, klassifiseres som finansiell leasing. Konsernet har ikke inngått finansielle leieavtaler i 2013 og 2012.
                 
2.19 Utbytte
Utbytteutbetalinger til aksjonærer klassifiseres som gjeld fra det tidspunkt utbyttet er vedtatt av generalforsamlingen.
                 
2.20 Renteinntekter
Renteinntekter resultatføres i henhold til effektiv rente. Ved nedskrivning av lån og fordringer, reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert med opprinnelig effektiv rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv rentesats.